Inga Helene Gundersen I Forbrukertilsynet Forteller Om Grensen Mellom Lovlig Markedsføring Og Ulovlig Grønnvasking På Omdømmedagen. Foto: Katrine Lunke/Apeland
Inga Helene Gundersen i Forbrukertilsynet forteller om grensen mellom lovlig markedsføring og ulovlig grønnvasking på Omdømmedagen. Foto: Katrine Lunke/Apeland

Hvor går grensen mellom lovlig markedsføring og ulovlig grønnvasking?

Er du ubetenksom når du påstår at produkter eller tjenester er «miljøvennlig» eller «grønne», kan du bryte loven.

Forbrukertilsynet passer på at påstander om bærekraft ikke bryter med markedsføringsloven. Under Omdømmedagen forklarte de grensen mellom lovlig markedsføring og ulovlig grønnvasking.

Cecilie Røer og Inga Helene Gundersen, juridiske rådgivere i Forbrukertilsynet.

Inga Helene Gundersen (til venstre) og Cecilie Røer, juridiske rådgivere i Forbrukertilsynet, ga gode råd på Omdømmedagen.

Husk å forklare det grønne

– Man kan ikke markedsføre generelle påstander som «miljøvennlig» eller «grønn» uten en forklaring, sier Cecilie Røer og Inga Helene Gundersen, som er juridiske rådgivere i Forbrukertilsynet.

De forteller at påstandene må være sanne, presise og dokumenterte, og at budskap må fremføres tydelig og balansert.

Beste tredelen

– I tillegg til å huske å skrive en forklaring på hvorfor produktet er miljøvennlig, må produkter som markedsføres som «miljøvennlige», være innenfor den beste tredelen blant produktkategorien, sier Røer og Gundersen.

Hva er det lov til å si? Tre huskeregler fra Forbrukertilsynet:

1. Markedsføringen skal ikke være villedende.

  • Markedsføringspåstander må være sanne.
  • Budskap må fremføres tydelig og balansert.
  • Ikke generelle påstander om «miljøvennlig» eller «grønn» uten forklaring.
  • Ikke peke på uvesentlige miljøaspekter ved produktet.
  • Produktet skal være innenfor den beste tredelen.

2. Påstander må kunne dokumenteres.

  • Det er krav om dokumentasjon på markedsførings-tidspunktet.
  • Dokumentasjonen skal gjelde «fra vugge til grav».
  • Ikke bruk generelle påstander.

3. Vær forsiktig med virkemidler som spiller på forbrukernes samvittighet.

  • Det går en grense for hvor mye en kan spille på følelser/samvittighet.
  • Forbrukernes manglende kunnskap eller uro skal ikke utnyttes.
  • Eksempler:
    • «Drikk kaffe med bedre samvittighet».
    • «Tenk på isbjørnene, kjøp miljøvennlig isolasjon».

Omdømmedagen: Slik vil Vy, NAF og Oslo kommune endre våre vaner

Omdømmedagen: Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon?