Godt Språk: Anførselstegn

Godt språk: Det ”vanskelige” anførselstegnet

Norsk grammatikk byr på et utall tegn, som skal bidra til å gi setningene og tekstene våre riktig form og innhold. I vår lille serie om godt språk, gir vi deg her en innføring i riktig bruk av anførselstegnet.

«Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn «begynnelse». Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn.» Sitatet er hentet fra Jens Bjørneboe og hans bok «Frihetens øyeblikk». Det sier noe om hvordan tegnbruk er med på å forme betydningen og oppfatningen av et ord. Vi gjør derfor lurt i å følge reglene for korrekt tegnsetting.

Anførselstegnet er ett av mange av tegn vi kan bruke som virkemiddel i teksten. Mange benytter imidlertid tegnet feil, for eksempel for å utheve ord og begreper. Det kan gi noen ganske underlige og morsomme effekter, men ødelegger det du vil formidle.

 

Hvilken type tegn?

Utseende på anførselstegnet kan variere

  • ”anførselstegn”

    Denne typen (doble apostrofer) er den vanligste formen, og brukes når vi skriver på datamaskin og med hånd.

  • «anførselstegn»

    Denne typen (doble vinkler) er vanlig i bøker, aviser og trykte publikasjoner. Mange har også begynt å bruke den i tekst på nett, slik vi gjør i denne artikkelen.

  • „anførselstegn”

    Denne typen var vanlig i håndskrift tidligere, men brukes lite nå.

Når og hvordan bruker vi anførselstegn?

Anførselstegn skal brukes rundt ord og ordgrupper som skiller seg ut fra den vanlige teksten.

Ved ordrette sitat

Hun spurte: «Hva koster billetten?»

Merk:
Komma skal alltid stå etter anførselstegnet ved sitat:
«Når drar jeg hjemover», sa hun.

Sitat inne i et sitat markeres med enkle anførselstegn:
Han spurte: «Hvem sa ‘Jeg er sulten‘?»

Ved titler på bøker, filmer, bygninger og liknende:

Knut Hamsun skrev «Victoria» i 1898.
Premiere på «Istid 4».

Ved uvanlige ord og uttrykk, ironi og forbehold

Ja, dette var et god stykke «arbeid».

Anførselstegn kan erstatte «såkalt», når vi ønsker å markere et forbehold. Men bruk aldri både anførselstegn og «såkalt». Én av delene er nok:
Hun trivdes ikke på «festen».
Hun trivdes ikke på den såkalte festen.

For flere tips om godt språk:

Språkrådet
Korrekturavdelingen.no
Bokmålsordboka