Tante Sofie Bør Ikke Sette Standarden For Debatten Om åpne Kundelister I Kommunikasjonsbransjen, Sier Ole Christian Apeland
Tante Sofie i Kardemomme by. Foto: Beate Solberg, barnesteder.no

Hvis alle andre var som meg…

”Hvis alle andre var som meg, så ville alt bli bra. Men ingen andre er som meg, så langt i, langt ifra! Huff!”

Det er den pågående debatten – eller kanskje rettere det pågående munnhuggeriet – om byråenes åpenhet og kundelister som får meg til å tenke på Tante Sofie og hennes sinte vise.

Kommunikasjonsbyråene praktiserer åpenhet på ulike måter. Noen sier de ikke vil fortelle om sine kunder, men gjør det litt likevel. Noen skryter av tilsynelatende alt de gjør. Den som skriker høyest av alle har i åpenhetens navn offentliggjort en liste over 38 av sine 50 største kunder.

Jeg er stor tilhenger av åpenhet. Derfor har det alltid vært en del av Apelands avtale med kundene at vi bekrefter kundeforhold hvis media eller andre spør. En ”skryteliste” på nettet har vi ikke, delvis fordi vi ikke er så glad i skryt, og delvis fordi det er krevende å holde en slik liste oppdatert.

Den lille gruppen sertifiserte kommunikasjonsbyråer som utgjør bransjeforeningen KOMM praktiserer med andre ord åpenhet på ganske ulike måter. Det eneste vi alle er helt enige om, og (etter hva jeg vet) alltid praktiserer, er at vi er åpne om hvem vi representerer når vi kontakter media eller andre på vegne av oppdragsgivere.

Etter flere tiår med ulikheter, hever nå noen byråledere røsten og krever at alle skal følge samme praksis. Og da mener de, slik jeg forstår det, den praksisen de selv har valgt. Dette er avgjørende for bransjens omdømme, hevder de.

Men er det egentlig nødvendig at alle er like? Kan vi ikke leve med ulikheter og stole på at kunder og andre ser forskjell på byråene og velger partnere med en åpenhetspraksis man er komfortabel med?

Et av de første punktene i KOMMs etiske retningslinjer sier at et medlem skal omtale og behandle konkurrenter med respekt. Kanskje man da burde respektere at kolleger velger en annen praksis enn en selv?

Riktignok heter det i et gammelt munnhell at ”det er fra sine egne man skal ha det”. Og det er bra at en bransjeforening har takhøyde for debatt. Men etter min mening bør ikke Tante Sofie sette standarden for debattkulturen.