Kommunikasjonssjef Jon Evang I Miljøorganisasjonen Zero Snakket Om Troverdig Miljøkommunikasjon På Omdømmedagen

Hvordan lykkes med miljøkommunikasjon?

God miljøkommunikasjon kan være noe av det beste du gjør for et selskap. Faren er at du kan miste troverdighet.

Kjente virksomheter innen industri og handel delte sine erfaringer om miljø og kommunikasjon på Omdømmedagen. Miljøstiftelsen Zero forklarer bakgrunnen for begrepet «det grønne skiftet», som ble introdusert første gang på Zerokonferansen for seks år siden.

Troverdig miljøkommunikasjon

– Den gamle norske fortellingen om klimautfordringen handlet om fordeling av byrder og kostnader. Det grønne skiftet handler om å se på muligheter for nye løsninger og lønnsomme forretningsmuligheter, sier Jon Evang, kommunikasjonssjef i Zero.

Evang forklarer at den gamle fortellingen om klima handlet om CO2-håndtering og kjøp av kvoter. Dette forutsatte at norsk olje- og gassindustri kunne fortsette som før og at folk ikke trengte å foreta seg noe. – Ikke troverdig, sier han, og trekker frem eksempler på klimaløsninger som har kommet de siste årene: Elektrisk gravemaskin, selvkjørende eltraktor, elektrisk brannbil, hydrogenferge, elektrisk søppelbåt og utslippsfrie busser. Om få år får vi også elektriske rutefly og elektriske lasteskip.
– Langsomt spiser disse løsningene markedsandeler av olje og gass, mener Evang.

Evang mener det er noen kjennetegn ved virksomheter med troverdig klimaprofil.
– De har et genuint ønske om at virksomheten skal gjøre en positiv forskjell for klimaet, de har forstått konkurransefortrinnet med å gå foran, de gjennomfører konkrete tiltak med klimaeffekt, og er villige til å gjøre mer enn forventet, sa Evang.

– Alle bedrifter kan gjøre en forskjell. Alle virksomheter har bygg, transport, energibruk og avfall. Bruk innkjøpsmakten på disse områdene. Etterspør miljøvennlige løsninger. Hvis du er en del av problemet – finn løsninger. Hvis du er en del av løsningen – forsterk den, sier Evang.

Miljøkamp i industrien

Yara, Hydro og Nortura er tunge industriselskaper med store ambisjoner innen miljø og klima. Finnes det en oppskrift på god kommunikasjon i et selskap som vil bli grønnere?

Esben Tuman, Vice President Corporate Affairs i Yara, forteller at selskapet har vært gjennom en periode med lav kjennskap, og at de har jobbet hardt med å få frem budskap om de positive klimaeffektene selskapet bidrar til.

Paneldebatt om industriell miljøkamp

Yara, Nortura, Hydro og Zero deltok i paneldebatt om industriell miljøkamp på Omdømmedagen.

– Vi har gode erfaringer med å fortelle om hvordan vi skaper verdier for omgivelsene våre. Og så har vi brukt rasjonelle metoder for å finne forretningsmuligheter i det grønne skiftet, sier Tuman, som forsøker å treffe både hjerte og hjerne med selskapets kommunikasjon.

– Kommunikasjonsavdelingens oppgave er å være selskapets radar. Trykket fra media og organisasjoner er større, og ikke subtilt lenger, sier Ellen Flø Skagen, konserndirektør for kommunikasjon, innovasjon og samfunn i Nortura.

Flø Skagen mener at kommunikasjonsavdelingen må opptre som djevelens advokat i selskapet, og passe på at det alltid er nok substans i budskapene som skal kommuniseres.

– Spør dere selv om hva som er systemverdien, og gjør noe med denne. Det viktigste for Nortura er å utnytte råvarer som kjøtt og egg mest mulig effektivt. Det er et viktigere klimatiltak enn å få ansatte til å sykle til jobben, sa Flø Skagen.

Inger Sethov er Executive Vice President Communication & Public Affairs i Hydro. Hun poengterer at det ikke nytter å gjemme seg.

– Vi må tørre å snakke om det som er vondt og vanskelig. Ikke la alle andre snakke om det, sier Sethov, som forteller at det har tatt tid å bygge en posisjon for norsk aluminium.

– Norsk aluminium har gått fra å være oppfattet som skitten, til verdens mest klimaeffektive. Det har tatt 10 år, sier Sethov, og påpeker at det er viktig at bærekraft er en integrert del av forretningsstrategien.

Ifølge Zero må industrien være enda mer ambisiøse fremover, dersom miljøkommunikasjonen skal være troverdig.

– Ambisjonene må være null klimautslipp. Selskaper som driver det grønne skiftet frem i dag, kommer til å bli fraløpt av andre hvis de ikke våger å sikte mot null utslipp, poengterer Evang.

Omdømmedagen: Slik vil Vy, NAF og Oslo kommune endre våre vaner

Omdømmedagen: Hvor går grensen mellom lovlig markedsføring og ulovlig grønnvasking?

Handling i handelen

Butikker og leverandører jobber analytisk med å forstå forbrukerne og tilby varer som kundene vil ha. Ifølge dagligvarekjeden Kiwi, ønsker kundene mer miljøvennlige produkter og mindre plastemballasje.

Paneldebatt om handling i handelen

Handelens Miljøfond, Kiwi, TINE og Jernia deltok i paneldebatt om handling i handelen på Omdømmedagen.

– Endringene er drevet frem av kundene. Vi har nylig besluttet å kutte ut engangsbestikk av plast og plastsugerør i alle butikkene våre. Vi må ligge i front på miljø. Grønnfargen forplikter, sier Jacob Rolland, marketingsjef og miljøansvarlig i Kiwi. Han vil den unødvendige plastemballasjen til livs.

Mari Nordstrøm er medlems- og kommunikasjonssjef i Handelens miljøfond, som deler ut millioner til miljøtiltak som skal redusere plastforsøplingen i Norge og verden.

– Forbrukerne, som nå betaler 50 øre ekstra per pose, forventer å se endringer. Medlemmene forventer at vi skal hjelpe dem å nå plastmålene. Fondet skal gjøre en varig og vesentlig forskjell, sa Nordstrøm.

TINE er opptatt av at det gjelder å ikke gi opp, selv om man går på noen smeller.
– Selv om folk svarer i undersøkelser at de ønsker miljøvennlige produkter, velger mange funksjon foran miljø i butikkhyllene, sier Lars Galtung, direktør kommunikasjon og samfunnsansvar i Tine.

Han forteller om satsinger på miljøvennlig emballasje som har floppet, for eksempel yoghurt på fornybar kartong.
– Vi prøver igjen. Snart kommer rømme i pappbeger. Det blir en kommunikasjonsoppgave for oss å få frem at dette er et godt miljøvennlig alternativ, sa Galtung.

Espen Karlsen, Jernia

– Dette er emballasjen fra én grill solgt hos Jernia! Jeg garanterer at det ikke er isopor i denne emballasjen neste år, sier Espen Karlsen i Jernia.

Jernia sier rett ut at unødvendig emballasje er varehandelens problem.
– Vår vei til lønnsomhet er at kundene kan handle med god samvittighet. Vi satser på skruer i løsvekt, og skal slutte med unødvendig isopor og plastemballasje, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Han forteller at Jernia skal hjelpe kundene med å ta vare på tingene sine, og ta produkter i innbytte. Dette er sirkulær økonomi, påpeker Karlsen engasjert.

Lønnsomt miljøvern

Infinitum eier og driver pantesystemet som sørger for å samle inn og gjenvinne plastflasker og drikkevarebokser i Norge. 1,2 milliarder flasker og bokser ble samlet inn via den norske panteordningen i fjor.
– Nøkkelen i pantesystemet er at plasten har en verdi, og at det skal lønne seg å pante, sier Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Kjell Olav Maldum, adm. direktør i panteordningen Infinitum.

Kjell Olav Maldum, adm. direktør i panteordningen Infinitum.

Drikkevareprodusenter som setter pantemerket på flaskene, blir belønnet med mindre avgift jo flere flasker som blir gjenvunnet. Forbrukerne får penger tilbake når de panter.
– Pantesystemet virker. 90 prosent av flaskene pantes. Det er god sirkulær økonomi, sier Maldum, som mener det er på tide å ta pantesystemet et skritt videre.

– Dagens avgiftssystem har gjort oss til verdens beste på innsamling av emballasje. Nå er vi klare for et avgiftssystem som gjør oss til verdens beste på å resirkulere den. I dag er det billigere å bruke ny plast enn resirkulert plast i produksjonen av nye flasker. Løsningen er en avgift på ny plast, slik at det lønner seg for industrien å bruke resirkulert plast, avslutter Maldum.

Les mer om resultatene i RepTrak Norge 2019 her.

Les intervju med årets omdømmevinnere her.