Import

Godt språk: Import på godt norsk

Norsk er fullt av lånord, og stadig kommer nye til. Hvordan vi skal behandle ord fra andre språk som tas i bruk på norsk, er et hett debattema. Men visste du at det finnes regler for behandlingen av importord?

At utenlandske ord og begreper tas inn i norsk språk er ikke noe nytt. Det har pågått i uminnelige tider, og har vært og er et viktig bidrag i utviklingen av vårt eget språk. I dag er det særlig engelske ord som vi importerer.

Regler for lånord

Språkrådet – det nasjonale fagorganet for norsk språk – har retningslinjer for hvordan lånord, eller importord, skal behandles når vi bruker dem i norsk. Disse kan summeres opp i tre regler, i fallende prioritet:

  1. Vi kan finne et norsk ord (avløserord) istedenfor det utenlandske.
    Eksempel:
    Idédugnad eller idémyldring istedenfor brainstorming.
  2. Vi kan tilpasse skrivemåten til norsk (norvagisering).
    Eksempel:
    Tøff og filosofi istedenfor tough og philosophy.
  3. Vi kan beholde den utenlandske skrivemåten.
    Eksempel:
    Cowboy, som er et begrep knyttet til noe som vi ikke har en naturlig referanse til i Norge – vi har ikke «kugutter».
    Fender, der skrivemåten passer til både engelsk og norsk uttale.

Ta vare på språket

Språkrådet ønsker altså at vi først og fremst forsøker å finne et norsk avløserord for det utenlandske ordet. Når utenlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettere å skrive ordet, og skriftbildet blir mer i samsvar med norsk uttale og rettskriving. Å lage norske avløserord er også en viktig del av arbeidet med å ta vare på og utvikle vårt eget språk.

Engasjer deg i debatten

Hva som blir regelen for hvordan vi skriver og uttaler et lånord, er imidlertid i stor grad bestemt av hvordan du og jeg bruker ordet i det daglige. Det tar nemlig mange år før et nytt importord finner veien inn i ordbøkene. Når det først oppføres i ordbøkene, er den offisielle skrivemåten og uttalen ofte definert ut fra hvordan folk flest har tatt i bruk det nye ordet.

Språkrådet ønsker derfor at flest mulig engasjerer seg i å finne gode, norske avløserord for utenlandske lånord. De tar gjerne imot forslag til hvordan importord bør behandles. Du kan delta i den løpende språkdebatten, og komme med egne forslag på Språkrådets nettsider:
Har du et avløserord?

Se også: Språkrådets avløserordliste

Årets norske ord 2013

Alle nye ord som blir tatt i bruk i norsk, er imidlertid ikke importord. Mange av ordene skaper vi selv, og hvert år kårer Språkrådet årets norske ord. Årets ord i 2013 er sakte-tv. Dette er et ord som har festet seg i språket gjennom tv-program som «Bergensbanen minutt for minutt», «Hurtigruten minutt for minutt» og «Nasjonal vedkveld». Ordet har til og med blitt et norsk «eksportord», og i engelsktalende land snakker man nå om slow TV.

Se hele listen med nyord i 2013: Årets ord: sakte-tv