Er det bare de store som må være snille?

NRK truer Radio Vinyl og «Finn Bjelkes popquiz» med rettssak» er overskriften i Dagbladet når Bauer Media, med sin nyrekrutterte NRK-stjerne, vil bruke NRKs innarbeidede programtittel på et program i samme sjanger, med samme sendetid. «Coca-Cola truer med søksmål mot lokal brusprodusent» er overskriften i Aftenposten når bryggerigiganten bak «Sprite» ikke vil at produsenten O. Mathisen skal bruke navnet «Jallasprite».

Begge sakene har fått mye oppmerksomhet. De passer perfekt inn i malen fra våre favoritteventyr, om lille, snille Askeladden som utfordrer det store, slemme trollet. Journalistene trår til som de gode hjelperne. Vi elsker historiene om de små utfordrerne, enten det er innen dagligvare, bank, telekommunikasjon eller luftfart, og mediene heier dem frem. Helt til de på et tidspunkt, hvis de lykkes godt, blir store og slemme troll.

Det er viktig å være snill i næringslivet. I hvert fall å bli oppfattet som det. Nest etter produkter og tjenester, er etikk den viktigste omdømmedriveren, viser driveranalysen i omdømmemålingen RepTrak. Oppfattes man som snill, får man et bedre omdømme og mer støtte. Det gir rett og slett penger i kassen å oppfattes som god. Og det er jo fint, for det får virksomheter til å oppføre seg bedre.

Som askeladd og utfordrer er det mye å vinne på en konflikt med store troll i media. Man får posisjonert seg som utfordrer, man får den store markedslederen til å virke slem, og man får massevis av gratis oppmerksomhet. Både Jallasprite og Radio Vinyls nye popquiz er blitt langt mer kjent takket være «truslene» fra de store.

Radio Vinyls bruk av Popquiz-navnet nådde Fredagspanelet på i NRK P2s Kulturnytt. Det var der Adresseavisens kulturkommentator Terje Eidsvåg gjorde en vri på Langstrømpes klassiske uttalelse, og mente at NRK burde godta dette, fordi «Den som er stor og sterk, bør også være romslig». Bauer Medias sjef, Lasse Kokvik, sa til Kampanje at «dersom NRK ønsker å hefte norsk rettsvesen med å diskutere ordet «Popquiz» er det rett og slett bare trist».

Hva er så grunnene til at NRK og Coca-Cola er villige til å «hefte rettsvesenet» med disse sakene? NRK viser til at navnet Popquiz er bygget opp der over ti år, med ulike programledere, og mener også at den voksende bruken av smarthøyttalere kan gjøre det vanskeligere for lytterne å vite hvilket popquiz-program de hører på, noe som kan skape et omdømmeproblem for NRK hvis lytterne tror at deres program publiseres med reklame. Coca-Colas advokat påpeker risikoen for at «Sprite» vil gå inn i dagligtalen som en betegnelse for sitronbrus, og at varemerket dermed blir degenerert.

Jeg vil ikke vurdere det juridiske her, men jeg kan forstå NRK og Coca-Colas reaksjon. Etter min mening ville de ikke gjort jobben sin hvis de ikke reagerte på andres bruk av deres varemerker. Jeg tenker ikke at de er snille, men dumme, hvis de ikke reagerer. Hva så med de små? Er de snille, eller er de sleipe og umoralske som prøver å bygge seg opp på det andre har skapt? Kan utfordrere tillate seg litt lavere etisk standard? Slik jeg ser det, må små virksomheter være like skikkelige som store. De bør styre langt unna lovbrudd.

Jeg mener journalister bør tenke seg om før de presenterer saker om store som «truer» små. Sakene har flere sider. Kanskje er «Stjeler varemerke» en riktigere overskrift, selv om den ikke passer i Askeladden-malen? Og de som faller for retorikken om at NRK må gi bort Popquiz-navet fordi «de store må være rause» kan jo lese litt om Radio Vinyls eier. Tyske Bauer Media er Europas største private publiseringshus, med 600 magasiner, 400 digitale medieprodukter og 100 radio- og TV-stasjoner i 20 land. Hvem bør være raus? Kanskje «Tysk gigant stjeler nasjonalskatt» hadde vært den rette overskriften i Popquiz-saken.

Les innlegget i Dagens Næringsliv her.

Lotte Grepp Knutsen til Apeland

Lotte Grepp Knutsen var under regjeringen Stoltenberg II politisk rådgiver og statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, statssekretær i Kulturdepartementet, konstituert statssekretær ved Statsministerens kontor og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Senere var hun organisasjonssjef i Arbeiderpartiet, før hun flyttet til Bodø og begynte ved universitetet. Hun har også vært kommunikasjonsrådgiver i JKL og politisk rådgiver i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo, og har møtt på Stortinget som vararepresentant.

– Lotte har en sjelden kombinasjon av politisk erfaring og kommunikasjonserfaring, og hennes kompetanse vil være nyttig for mange av våre kunder, blant annet innen eiendom, helse og utdanning, sier adm. direktør Ole Christian Apeland i Apeland.

– Jeg har fulgt Apeland i mange år. De klarer å kombinere førsteklasses analyse- og strategiarbeid med effektiv gjennomføring av kommunikasjonstiltak, og har spennende kunder innen mange bransjer. Jeg gleder meg til å bli en del av laget og bytte ut Bodø med Bjørvika, sier Lotte Grepp Knutsen.

Nye muligheter i sosiale medier

Facebook og Twitter gir innsikt i annonsering

Tidligere i sommer dukket menypunktet «Informasjon og annonser» opp på alle bedriftssider på Facebook. Et klikk her viser deg alle annonser som siden kjører for øyeblikket – også de som ikke er målrettet mot deg. Her ser du for eksempel alle aktive annonser fra Telia Norge.

Endringen er selvsagt en reaksjon på krav om åpenhet i etterkant av Cambridge Analytica-avsløringene. Men for oss som jobber med sosiale medier, gir det en mulighet for å se hva – og hvordan – konkurrerende merkevarer annonserer i sosiale medier.

Nå følger Twitter etter, og lanserer Ads Transparency Center. Her får du innsikt i alle annonser på Twitter.

Nye verktøy for annonsering i sosiale medier

Tiden går fort i sosiale medier. Nedenfor ser du noen av endringene som har kommet i sommer.
Jobber du med sosiale medier? Da er Digitalt Forum for deg! 

Facebook:

Instagram:

YouTube

Snapchat

LinkedIn

Twitter:

Jobber du med digitale medier?

Har du ansvaret for sosiale medier, nettsider eller digitale nyhetsbrev? Har du lyst til å lære mer, få nye ideer og bli inspirert av andre som jobber med digital kommunikasjon? Da er Digitalt Forum noe for deg!

I Digitalt Forum setter vi sammen små grupper med digitale markedsførere, og du får et  nettverk for utveksling av idéer og praktisk bruk av digitale verktøy. Gjennom en serie av kurs vil gi deg løpende, faglig påfyll og muligheten til å diskutere med andre, som jobber i forskjellige, men sammenlignbare virksomheter.

Les mer om Digitalt Forum: Nettverksgrupper for digital markedsføring og kommunikasjon.

Må ledere falle som fluer?

En av sommerens mange aktiviteter er å slå etter nærgående fluer. Min erfaring er at det er nesten umulig å ta knekken på en flue ved å slå rett på den. Da flyr den unna i imponerende fart. Hvis man derimot tar hendene på hver side av flua og klapper dem sammen, er det gode odds for å ta knekken på den lille, plagsomme.

Jeg er ikke ekspert på fluer, men det ser ut til at flua, til tross for sine fasettøyne, er dårligere til å oppdage farer som kommer fra siden. Eller kanskje den bare reagerer tregere når utfordringene ikke kommer der den venter det. Ikke vet jeg, men det har slått meg at ledere i næringslivet, samfunnslivet og politikken sliter med noe av det samme.

Vi ser stadig at ledere må gå. Ofte etter en mediestorm der de presses fra skanse til skanse, med stort engasjement fra medier, publikum og berørte parter. Enda oftere skjer det i det stille, ved at lederen får beskjed om at han eller hun ikke lenger har den nødvendige tilliten, og derfor må forlate hjørnekontoret. Noen klarer å ri stormen av, for eksempel etter påstander om at man har strukket de statlige reglene for å ansette en man liker, men slike saker sliter på tilliten og kan bli fatale på sikt.

Siden sist gang vi slo fluer, har vi blant annet sett en partitopp, en statsråd, en stortingspresident og en aviskonsernsjef forlate kontorene. Partitoppen sviktet ikke på politikk, men på oppførsel mot partifeller. Statsråden sviktet ikke på arbeidet med politiske saker, men på krenkende adferd på Facebook. Stortingspresidenten var ingen dårlig leder i stortingssalen, men sviktet som byggeleder. Konsernsjefen sviktet ikke i den daglige driften, men dummet seg ut da han uttalte seg i media om kvinneandel i mediebransjen.

Det finnes mange tilsvarende eksempler, både fra det siste året og lengre bakover i tid. Tippesjefen som fikk gresset klippet på firmaets regning og glemte å skatte av det. LO-sjefen som gikk etter anklager om mobbing. Ordføreren som hadde hatt penger i Sveits.

Alle disse sakene har en fellesnevner: Det som feller lederne er ikke hvordan de løser hovedoppgaven, men noe som skjer på siden. Ikke det de konsentrerer seg om, grubler på, diskuterer med sine kolleger og jobber hard med, men noe de gjør uten å tenke så nøye over det. Slik jeg oppfatter det, er alle eksemplene her «unødvendige», i den betydning at lederne hadde håndtert sakene helt fint, dersom det var dem de hadde konsentrert seg om. Men det gjorde de ikke, og da problemene fikk oppmerksomhet, var det for sent.

Sakene illustrerer en av utfordringene ved å være leder: En leder er leder hele tiden, i alle sammenhenger. Lederen blir hele tiden sett og vurdert, og det forventes skikkelig oppførsel på alle områder. Det holder ikke å levere på hovedoppgaven, man må også følge med på utallige små saker som kan utvikle seg til å bli store, og man må generelt leve slik at man innfrir forventningene til rollen. Selv små overtramp kan bli fatale.

Må vi fortsatt regne med at en del ledere må gå på grunn av dumme feil? Jeg er redd for det. Kravene blir stadig høyere, tempoet øker, terskelen for krenking blir lavere og trykket fra tradisjonelle og nye medier blir kraftigere. Selv om de aller fleste ledere forstår lederrollen godt, og er bevisste på sin rolle og sitt ansvar, er det fort gjort å gjøre feil. Særlig på områder man ikke konsentrerer seg om. Derfor er det viktig å ha gode kolleger og rådgivere som følger med, også på det som skjer på siden av hovedoppgaven, stiller kritiske spørsmål og utfordrer lederen på hva som er rett. Ledere som finner, dyrker og lytter til gode rådgivere vil ha mindre risiko for å falle som fluer.

Les innlegget i Dagens Næringsliv her.

Apeland styrker laget

– Kundene våre opplever økt konkurranse og høyere krav til kvalitet, både på budskap og formidling. Sudipa, Henrik og Daniel gjør oss i stand til å forme og fortelle historier som forandrer for flere kunder i flere kanaler. De har allerede bidratt med nye perspektiver, som kundene våre vil få glede av fremover, sier Ole Christian Apeland, administrerende direktør i Apeland.

Digital analyse og strategi

Henrik Njaa (45) har jobbet med alt fra strategi og teknisk utvikling til innholdsproduksjon og spredning i digitale og sosiale kanaler siden 1999, blant annet i BMG Norway, Sony Music, Aschehoug Forlag, Cappelen Damm og Lydbokforlaget. Han har erfaring med blant annet e-handel, nettsider, nyhetsbrev, digitale og sosiale medier, og er særlig sterk på digital analyse og strategi.

Bred mediehåndtering

Daniel Sellevoll (42) kommer fra kommunikasjonsavdelingen i NorgesGruppen. Han har 20 års erfaring fra mediehåndtering både i næringslivet, offentlig forvaltning og miljøbevegelsen. Han har jobbet med kommunikasjon i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som kommunikasjonssjef i Miljøagentene – og er forfatter av «Klimaboka» utgitt på Gyldendal Forlag.

Internasjonal kommunikasjon

Sudipa Chakraborty (35) kommer fra India, der hun blant annet jobbet med kommunikasjonsstrategi og merkevareledelse for ledende IT-selskaper som Microsoft og CGI – og historiefortelling for BBC India. Hun har en mastergrad i engelsk litteratur og journalistikk, og brenner for gode tekster og presentasjoner. Hun vil blant annet bidra med internasjonal innsikt, og å styrke nordmenn som skal presentere på engelsk.

Sverige har verdens beste omdømme

Flere av de nordiske landene klatrer stadig høyere på omdømmekåringen Country Rep Trak, som gjennomføres av Reputation Institute hvert år. Sverige troner øverst med 81,7 poeng, mens Finland, Norge og Danmark er solid plassert på topp 10 av landene med best omdømme i verden.

Finland har klatret hele fem plasser siden i fjor, og ligger nå på en andreplass med 81,6 poeng, bare 0,1 poeng etter vinneren.

– Et lands omdømme har direkte innvirkning på turisme, eksport og utenlandske investering. Derfor er denne målingen godt nytt for Norge og Norden, sier administrerende direktør Ole Christian Apeland i kommunikasjonsbyrået Apeland, som er den norske partneren til Reputation Institute.

Norge har «fremragende omdømme»

Norge rangeres totalt til fjerdeplassen med 81,1 poeng på årets RepTrak-måling. Det er én plass høyere enn i fjor.

–Det er gledelig at Norge har passert 81 poeng og dermed beholder plassen blant landene med «fremragende omdømme». Vi ligger nå bare 0,6 poeng bak vinneren Sverige, sier Ole Christian Apeland.

USA scorer dårlig på styring, etikk og trygghet

Blant landene lenger nedover listen finner vi blant andre USA, med en omdømmescore på 56,4 poeng. Amerikanerne scorer sterkt på teknologi og kommersiell tilrettelegging, men kommer til kort på påstander som «drives av en effektiv regjering», og «er en ansvarlig deltaker i det globale samfunnet».  Totalt har USAs internasjonale omdømmescore falt med 7 poeng siden Trump ble valgt til president.

Country RepTrak er en årlig undersøkelse gjennomført av Apelands partner og verdens fremste fagmiljø innen omdømmebygging, Reputation Institute. Undersøkelsen, som er den tidende i rekken, rangerer omdømmet til de 55 landene som har høyest bruttonasjonalprodukt, basert på kriterier som ønske og villighet til å besøke, bo i, arbeide i og investere i dem.

Topp 10 i Country Rep Trak 2018

  • Sverige – 81,7 poeng
  • Finland – 81,6 poeng
  • Sveits – 81,3 poeng
  • Norge – 81,1 poeng
  • New Zealand – 79,7 poeng
  • Australia – 79,6 poeng
  • Canada – 79,2 poeng
  • Japan – 77,7 poeng
  • Danmark – 76,7 poeng
  • Nederland – 76,1 poeng

Godt omdømme skaper støtte

Han viste til årets RepTrak-undersøkelse, som igjen viser det tette forholdet mellom omdømme og støtte. Eksempelvis vil 52 prosent av respondentene helt sikkert anbefale de fem selskapene med best omdømme i undersøkelsen, mens bare 19 prosent sikkert vil anbefale de fem i bunnen av listen. 

Se de lange linjene

– Omdømmet utvikler seg hele tiden, og når man måler det kan man ofte se ganske små forskjeller fra år til år, litt opp og litt ned. Men man må se på de lange linjene, forklarte Apeland, og viste blant annet til forholdet mellom SAS og Norwegian. SAS får bedre omdømme år for år, mens de lange linjene for Norwegian peker nedover. Jevnlige målinger med samme metode gjør det mulig å følge utviklingen.

Finn driverne

Ulike virksomheter har ulike omdømmedrivere. Apeland viste hvordan analyseverktøy kan brukes til å finne de omdømmedimensjonene som betyr mest for en virksomhets omdømme, slik at innsatsen med forbedringer og kommunikasjon kan settes inn der den gir mest effekt.

– Å kjenne sine omdømmedrivere er en viktig forutsetning for målrettet omdømmearbeid, sa Ole Christian Apeland.

Les mer

Omdømmebygging i sosiale medier

Omdømmebygging gjennom ørene

Gjør internjobben når du skal skifte ham

Omdømmevinnernes suksessoppskrifter

Hvordan bli elsket av de unge?

Belastende å være i medienes søkelys

Belastende å være i medienes søkelys

Psykolog og professor Fanny Duckert ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo har forsket på hvordan mennesker opplever sterkt mediepress. I boken «I medienes søkelys» lar hun leserne bli kjent med ofre for den moderne nyhetshverdagen.

Forfulgt av media

– Vi har forsket på mennesker som har blitt eksponert i media over tid, med en negativ vinkling. Vinklinger som handler om dem som personer i utøvelsen av sitt yrke eller virke. Å bli fotfulgt eller kanskje heller forfulgt av media over tid er en belastende situasjon, fortalte Duckert på Omdømmedagen. Hun ga et sterkt innblikk i hvordan personene selv opplevde det.

– Fra intervjuer der de ikke følte tillit, og der omfanget var langt større enn de kunne forestilt seg, til den ulidelige ventetiden før artikler sto på trykk – og konsekvensene av dem.

Dramatiske konsekvenser

Resultatet for de 43 personene Duckert intervjuet var at 23 personer enten trakk seg fra jobben eller fikk sparken. Det var ingen lystig fremstilling professoren ga av verken hendelsesforløp eller effekten av medieomtalene.

– Noen likhetstrekk vi oppdaget var ledere og fageksperter som ble permittert eller tatt ut av jobben, og opplevde maktesløshet. Mennesker som ble brutt ned gjennom et vedvarende og sterkt mediepress. Disse opplevelsene satt i, gjerne flere år etter at de fant sted, fortalte professoren.

Liten kjennskap til rettigheter

Fanny Duckert Omdømmedagen 2018

Å bli fotfulgt eller kanskje heller forfulgt av media over tid er en belastende situasjon, fortalte Fanny Duckert på Omdømmedagen.

Hun påpekte at svært få av de de som deltok med sin stemme i forskningsprosjektet kjente til og brukte samtidig imøtegåelse eller tilsvar.

– De lot journalistene skrive det de ønsket, og orket i liten grad å ta til motmæle mot påstandene som figurerte i media. Det var igjen denne følelsen av maktesløshet, at det ikke var noen vits i å prøve å forsvare seg, fortalte Duckert.

Konkrete råd til virksomheter under mediepress

Fanny Duckert avsluttet med fire klare råd til virksomheter som har ledere eller medarbeidere som blir utsatt for sterkt mediepress.

1. Vær til stede for personen og hjelp vedkommende – ikke trekk dere unna!

2. Gi praktisk hjelp og støtte med medietrening, hjelp til å gi respons på sosiale medier, juridisk- og medisinsk bistand.

3. Hjelp medarbeideren slik at de får sove, opprettholder døgnrytmen og er fysisk aktive.

4. Bistå med den emosjonelle bearbeidingen, både av sinnsstemning og å sette saken i perspektiv.

Les mer

Godt omdømme skaper støtte

Omdømmebygging i sosiale medier

Omdømmebygging gjennom ørene

Gjør internjobben når du skal skifte ham

Omdømmevinnernes suksessoppskrifter

Hvordan bli elsket av de unge?

Hvordan bli elsket av de unge?

Bør man frykte de yngre målgruppene?

Er det noen grunn til å frykte de yngre målgruppene? Er de unge vanskelige, komplekse og illojale, uten evne til å knytte seg til virksomheter og merkevarer over tid? Rebecca Goodchild i Apeland er fagansvarlig for kommunikasjon rettet mot unge. Hun har dykket i resultatene fra RepTrak Norge 2018, og mener det med relativt enkle grep skal være mulig for din virksomhet å bli elsket av de unge.

En generasjon av selvmotsigelser

­– Yngre målgrupper, eller Millennials og Gen-Z, er mindre fokuserte, konsumerer informasjon mye hyppigere og raskere, og har høyere forventninger til seg selv og samfunnet de opererer i. De forventer at jobber, opplevelser og prosesser skal være intuitive og spesialtilpasset hvert individs behov, samtidig som de konstant søker etter en «større mening» i alt de gjør. De er to generasjoner fylt av selvmotsigelser. De er mer sosiale enn tidligere generasjoner, samtidig som de er mer innesluttet. De er mer narsissistiske og selvopptatte, samtidig som de er mer samfunnsbevisste og opptatt av verden rundt seg, forklarte Rebecca Goodchild fra scenen på Omdømmedagen.

Overdreven frykt

Goodchild mener ikke at frykten for de yngre målgruppene er irrasjonell, men at den kanskje er litt overdrevet.

– De yngre målgruppene er mer positive enn mange vil tro. Det kommer tydelig frem i resultatene fra årets omdømmemåling RepTrak Norge. Hele 33 av de 50 målte virksomhetene oppleves å ha et signifikant bedre omdømme blant målgruppen 18-34 år enn blant de mellom 35 og 65 år. Fellesnevnere for de favoriserte virksomhetene er at de er ekte, tilbyr forenklende tjenester, og tar samfunnsansvar, fortalte Goodchild, før hun utdypet:

Unge elsker virksomheter som er ekte

Rebecca Goodchild Omdømmedagen 2018

– Virksomheter som oppleves som ekte, genuine eller rett og slett «sier det de faktisk er» er klart foretrukne, sier Rebecca Goodchild.

–  Virksomheter som oppleves som ekte, genuine eller rett og slett «sier det de faktisk er» er klart foretrukne. En målgruppe som dette, som er overeksponert for virksomheter, budskap og merkevarer, har tilegnet seg egenskapen å sortere ut dem som «sier de er noe de ikke er» fra de som oppleves som ekte.

H&M er en klar omdømmetaper i årets undersøkelse blant de yngre målgruppene. Virksomheten oppleves å fremstille seg selv som noe den ikke er eller oppfattes som — bærekraftig og etisk ansvarlig. Dette gjennomskuer Millennials og Gen-Z og dermed havner ikke H&M på listen over virksomheter med foretrukket omdømme.

Unge elsker virksomheter som forenkler

Virksomheter som tilbyr tjenester som gjør livet lettere eller bedre for denne målgruppen, er klart foretrukne. DNB foretrekkes betraktelig av den yngre målgruppen, noe vi antar er mye på grunn av Vipps. Det samme gjelder Posten, som tilbyr tjenester som virkeliggjør denne målgruppens vaner, nemlig nettshopping, påpekte hun.

Unge elsker virksomheter som tar ansvar

Sist, men ikke minst, ser vi at samfunnsansvar er en viktig driver for et positivt omdømme blant de unge. TINE er årets omdømmevinner blant de yngre, og mye av dette er takket være samfunnsansvarsdriveren. Tilbakemeldingene er at TINE oppleves som en bærekraftig og grønn bedrift som prioriterer dyrevelferd, fortalte Goodchild.

Gi – og dere skal få

Goodchild mener at en virksomhet med de rette grepene kan bli elsket – også av de unge.

– Dere har rett – vi er vanskelige å nå. Men dersom dere klarer å nå oss på våre premisser, samtidig som dere oppfyller noen grunnleggende krav, er vi unge ekstremt lojale og positive, avsluttet Goodchild.

Les mer

Godt omdømme skaper støtte

Omdømmebygging i sosiale medier

Omdømmebygging gjennom ørene

Gjør internjobben når du skal skifte ham

Omdømmevinnernes suksessoppskrifter

Belastende å være i medienes søkelys

Omdømmevinnernes suksessoppskrifter

Et solid stykke omdømme

Den folkekjære sjokoladeprodusenten Freia gikk helt til topps i omdømmemålingen RepTrak Norge 2018, og er kåret til virksomheten med landets beste omdømme. Administrerende direktør Gro Krigsvoll mener at seieren skyldes en langsiktig strategi.

– Vi har vært tro mot konseptene våre, videreutviklet merkevarene over tid, og fått en posisjon i nordmenns liv. Sammen skaper vi gode øyeblikk, avslørte Krigsvoll, da hun mottok prisen på vegne av selskapet.

Alle trenger bank

DNB ble Årets klatrer på omdømmemålingen. Markedsdirektør Aina Lunde pekte på at en mulig nøkkel til bankens omdømmeboost slik:

– Økonomi er muligens kjedelig, men utrolig viktig! Vi jobber hardt for å forenkle tjenestene, samtidig som vi kommuniserer tydelig og lite komplisert, sier hun.

Står støtt i stormer

Stormberg ble kåret til Årets stayer, og har vist at de klarer å holde et solid omdømme over tid. Selskapet har posisjonert seg med sitt brennende samfunnsengasjement, og er ikke redde for å skape debatt.

– Vi har en tydelig visjon om at vi skal gjøre verden til et litt bedre sted, og det jobber vi for hele tiden. Visjonen er godt forankret i selskapet og er noe alle medarbeidere er med og jobber for. Det tror vi blir lagt merke til og settes pris på, sier kommunikasjonssjef Ida Kristine Moe i Stormberg.

Les mer

Godt omdømme skaper støtte

Omdømmebygging i sosiale medier

Omdømmebygging gjennom ørene

Gjør internjobben når du skal skifte ham

Hvordan bli elsket av de unge?

Belastende å være i medienes søkelys

Er Det Bare De Store Som Må Være Snille?

Er det bare de store som må være snille?

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sier Pippi Langstrømpe. Det er lett å være enig i. Men bør ikke de mindre sterke også være snille, undres Ole Christian Apeland i dette innlegget – tidligere publisert i Dagens Næringsliv.
Les mer
Lotte Grepp Knutsen Til Apeland

Lotte Grepp Knutsen til Apeland

Apeland styrker kompetansen på politikk og utdanning. Tidligere statssekretær og organisasjonssjef i Arbeiderpartiet, Lotte Grepp Knutsen (44), blir ny seniorrådgiver i byrået. Hun har de siste årene vært kommunikasjonssjef ved Nord universitet.
Les mer
Må Ledere Falle Som Fluer?

Må ledere falle som fluer?

– Fluer og ledere har samme problem. De faller fordi de er for dårlige til å se farer som kommer fra siden, skriver adm. direktør Ole Christian Apeland i dette innlegget - publisert i Dagens Næringsliv.
Les mer
Apeland Styrker Laget

Apeland styrker laget

Apeland fikk tre nye rådgivere om bord før sommeren. Med Henrik Njaa, Daniel Sellevoll og Sudipa Chakraborty på laget, styrker selskapet seg ytterligere på mediehåndtering, digital markedsføring og internasjonal kommunikasjon. Det skal gi enda mer effekt for kundene.
Les mer
Sverige Har Verdens Beste Omdømme

Sverige har verdens beste omdømme

Sverige troner på toppen, men Norges omdømme blir stadig sterkere. Det viser ferske tall fra den globale omdømmekåringen Country RepTrak, der Norge rangeres til en fjerdeplass med hele 81,1 poeng.
Les mer
Godt Omdømme Skaper Støtte

Godt omdømme skaper støtte

– Omdømmet er virksomhetens viktigste verdi, fordi det påvirker folks velvilje og støtte. Jo bedre omdømme du har, jo flere vil handle hos deg og anbefale deg, sa Ole Christian Apeland på Omdømmedagen.
Les mer
Belastende å Være I Medienes Søkelys

Belastende å være i medienes søkelys

Å figurere på avisenes forsider, i radio- og TV-sendinger og sosiale medier er belastende, og får dramatiske konsekvenser for de involverte. Hvordan kan du best støtte mennesker som opplever mediepress? Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo var på Omdømmedagen for å gi oss svaret.
Les mer
Hvordan Bli Elsket Av De Unge?

Hvordan bli elsket av de unge?

Mange virksomheter frykter de yngre målgruppene, samtidig som disse blir stadig viktigere å nå. De unge oppleves som komplekse og illojale mot merkevarer, men er det virkelig slik? På Omdømmedagen 2018 ga Rebecca Goodchild i Apeland gode råd for hvordan din virksomhet kan bli elsket av de unge.
Les mer
Omdømmevinnernes Suksessoppskrifter

Omdømmevinnernes suksessoppskrifter

Resultatene fra RepTrak Norge 2018 viser at Freia har Norges beste omdømme, DNB er årets klatrer, mens Stormberg er årets stayer – og har vist seg å holde et solid omdømme over tid. Men hvordan jobber vinnerne for å sikre seg et godt omdømme?
Les mer