
Kronikk 07.05.2026
Bare idioter jobber
Bør vi alle komme oss ut av hamsterhjulet?
Drømmen om å komme seg «ut av hamsterhjulet» selger godt for tiden. DN har dokumentert hvordan særlig unge kvinner har blitt fristet til å kjøpe vannrensemaskiner som de kan selge videre med så god fortjeneste at de kan slippe å ha en vanlig, slitsom jobb.
Man kan lure på hvorfor mennesker med mange års skolegang lar seg lede til å tro at dette er en god idé i landet med verdens reneste vann i springen. Men det er vel lett å la seg friste når budskapet er pakket godt inn i tvilsom vitenskap og løfter om mer tid med barna.
Snarveier til penger og lykke er et av tidens mest populære temaer, både i sosiale og tradisjonelle medier. Vi kan scrolle metervis med historier om folk som har blitt rike i en fei på boligflipping, kryptovaluta, aksjetrading og influensermarkedsføring. Alt fremstår ganske enkelt.
Et påfallende trekk er at mange av disse ikke synes det er nok å bli rike på disse aktivitetene, men også gjerne vil selge kurs om hvordan du kan gjøre det samme. Det burde i seg selv få alarmklokker til å ringe.
Hvis du finner en genialt enkelt måte å tjene masse penger på, hvorfor skal du da bruke tiden din på å selge hemmeligheten din til andre? Det mest fascinerende er kanskje de som selger kurs om hvordan man kan bli rik på å selge kurs.
Utdatert som blodpudding
Fellesnevneren for mange av tilbudene er at de gir deg en følelse av at hvis du er smart, bør du kaste deg inn i en form for kjøp og salg. Det er bare idioter som bruker livet på vanlige jobber. Hvis du bare vil, kan du komme deg ut av hamsterhjulet og få et rikere liv.
Da jeg gikk på barneskolen, fikk vi jevnlig utdelt et blad som het «Lykkesmeden». Det ble utgitt av sparebankene, og budskapet var at du skulle smi din egen lykke gjennom å arbeide hardt og sette pengene på konto. Det sto også noe om nøysomhet, som var en del av tidens ånd og noe de voksne forsøkte å lære oss.
Denne oppskriften virker i dag like utdatert som blodpuddingen til mamma. Nå skal det helst gå fort, og bankrente er ikke nok. Kanskje kan det skyldes at mange opplever terskelen for å komme inn i boligmarkedet som høyere enn Prekestolen, og at nøysom sparing derfor virker meningsløst. Man føler seg presset til noe bedre.
En annen faktor kan være at vi har fått et snarveisamfunn. Alt fra pizza til sex er bare noen tastetrykk unna, og KI skriver eksamensoppgaven eller jobbsøknaden din i en fei. Alt kan kjøpes på nett, så hvorfor ikke også bestille et liv i rikdom? Jeg tror denne jakten på snarveier oftere gir ulykke enn lykke.
Flere bekymringer
Det er i hvert fall noen ting man bør tenke på, før man kaster seg ut i markedet som vannmaskinselger, boligflipper eller kryptospekulant. Den første er at du har langt større sannsynlighet for å tape enn for å vinne. Alle steder hvor noen få skal vinne stort, må andre tape.
Jeg har stor respekt for alle som vil starte egen virksomhet, men kjøp og salg er ikke enkelt, og all form for næringsdrift er krevende. Under en tredel av selskapene som startes i Norge lever etter fem år. De resterende 70 prosentene er ikke lagt ned fordi det var for lett å tjene penger. Snarveien til rikdom kan fort vise seg å være en snarvei til fattigdom.
Det andre som er verdt å huske, er at nettopp denne risikoen for tap gjør at næringsdrift svært ofte står i stor kontrast til drømmen om et enkelt og bekymringsfritt liv. Min erfaring er at de aller fleste som starter egen virksomhet både jobber mer og har flere bekymringer enn den jevne arbeidstaker.
En del av maskineriet
Det tredje elementet, som kan være lett å glemme, er hamsterhjulets gleder. Ja visst er det slitsomt å være fulltidsarbeidende småbarnsforeldre, men det ligger også en tilfredsstillelse i å gjøre nytte for seg, bruke sine evner og være en del av et arbeidsfellesskap.
Det er ikke uten grunn at mange milliardærer jobber minst like mye som andre, og at folk som ufrivillig står utenfor arbeidslivet lengter etter å komme inn. Fritid er deilig, fordi den er en kontrast til arbeid. Men å ha fritid hele tiden gir sjelden den samme lykkefølelsen.
Da jeg nylig spurte en 96-årig venn om hvilken del av livet som hadde vært den beste, trakk han ikke frem den lange pensjonisttilværelsen. «Den beste tiden var da jeg arbeidet, og var en del av samfunnsmaskineriet» var hans kloke oppsummering.
Før du bytter ut den trygge jobben med spekulasjon, tenker jeg du bør ta en alvorsprat med både sjefen og deg selv, for å se om ønsket om mer familietid kan innfris gjennom å tilpasse jobben du allerede har. Går det ikke, så finn en annen jobb der du kan smi din lykke som ansatt.
For de fleste er ikke oppskriften på det gode liv å finne en smart vei ut, men heller å lete etter gledene og mulighetene som finnes inne i «hamsterhjulet».