Vi har noen riktig gamle epletrær i hagen. For å få dem til å gi mye god frukt, bruker jeg et par dager i tretoppene med sakser og sager hver vår.

Beskjæringen krever like mange hundre beslutninger som det er kvister. Jeg må ha et tydelig bilde av hvordan hvert tre skal bli, velge hvilke grener som skal få vokse seg store og bære frukt, og hvilke som må bort for å gi rom og lys til de andre. Det er ikke alltid så enkelt, men det hjelper å gå ned fra stigen iblant og betrakte trærne på litt avstand.

Hver gang jeg står på stigen, går tankene til strategi. Parallellene til både virksomhetsstrategi og kommunikasjonsstrategi er klare. Akkurat som i eplehagen, handler strategi om å ha et klart bilde av hva man skal ende opp med, og gjøre valg som bygger opp under det. De store grenene er som hovedområdene i strategien. De må få rom og næring til å vokse.

Grener, kvister og skudd er som aktiviteter og ideer. Noen strekker seg i feil retning og skal bort, andre skal få utvikle seg. Noe som så bra ut og fikk vokse for et par år siden har ikke utviklet seg som ventet, og må bort. I hagen, som på jobben, er oppgaven å tålmodig dyrke det som er riktig, og så raskt som mulig fjerne alt det andre.

Hvordan er det med strategien og planen din? Er det tydelig hvilke grener som skal bære frukt, og får de nok lys? Har det dukket opp noen kvister i aktivitetsplanen din som strekker seg i feil retning og tar næring fra andre? Er det tid for å ta noen skritt tilbake og se hvordan verket ser ut for andre? Ta deg en tur i vårsolen og tenk. Kanskje blir alt bedre med litt beskjæring.

PS: Når jeg sier at jeg lever opp til etternavnet mitt ved å klatre i epletrær, er det ikke bare fordi aper klatrer. Gårdsnavnet Apeland kommer av apal-land, eller epleland som vi ville sagt i dag.