En gang spurte jeg en medarbeider om hva jeg kunne gjøre for at han skulle lykkes bedre. Svaret var kort, enkelt og klokt: «Du skal bare gi meg selvtillit!»

Kanskje fanget han der essensen av ledelse. At lederoppgaven i stor grad er å gi medarbeiderne tro på seg selv, og gi dem følelsen av at de kan klare alt. Troen som gjør at de kan overbevise og motivere kunder, kolleger og samarbeidspartnere.  

«Du kan tro du kan, og du kan tro du ikke kan. I begge tilfeller har du rett», skal Henry Ford ha sagt. Troen på egne evner, eller mangelen på den, blir fort en selvoppfyllende profeti.

Ford selv hadde sterk tro på at han kunne. Mange lo av hans planer om å lage biler som var rimelige og tilgjengelige for folk flest, men han utviklet samlebåndsproduksjon og revolusjonerte bilindustrien. 

Avgjør valget

Selvtillit tiltrekker og selger. Vi liker folk som fremstår sikre og sterke. Tilliten de har til seg selv kan smitte over på oss, slik at vi kjøper varene, rådene eller ideene de kommer med.

Derfor bruker selskaper enorme summer hvert år på kickoffer og samlinger der selgerne blir hjernevasket til å tro at de er verdens beste, og at akkurat deres vaskemaskin, software eller mobilabonnement er Guds gave til menneskeheten. Investeringer i selvtillit kan gi rask avkasting i form av økt salg.

Selvtillit kan avgjøre stortingsvalget. Hvem av partilederne utstråler en så sterk tro på sitt prosjekt at du blir overbevist og belønner partier med din stemme?

Jonas har åpenbart funnet og pusset støvet av sin selvtillit, etter at den var borte en stund i midten av regjeringsperioden. Erna tviholder på sin, men den ser noen ganger ut til å glippe. Sylvi har tilsynelatende mer enn nok.

Giske på pallen

Donald Trump må være regjerende verdensmester i selvtillit. Han vet alt og kan alt, og virker immun mot alt som kan rokke ved det. Han kan løfte Amerika og stoppe kriger. Han er overbevist om at han fortjener Nobels fredspris. Hans ubegrensede selvtillit har gjort ham til verdens mektigste mann, to ganger.

Mens Donald dominerer i VM, et hode foran en del andre eldre herrer, er det en noe yngre mann som markerer seg i NM. At Trond Giske ser på seg selv som en verdig kandidat til å representere trøndere på Stortinget, vitner om en ganske utrolig selvtillit, og ville nok gitt ham pallplass. Gyda Oddekalv er en lovende kandidat i junior-NM.

Men ting kan snu. Min egen erfaring er at selvtillit er en ferskvare med begrenset holdbarhet. Etter noen suksesser kan den være på topp, men det skal ikke mye motgang til før den forsvinner. DeLillos fanget det presist i «Tøff i pysjamas». Av og til er jeg tøff, men kort etter kan jeg bare være dum.

Min selvtillit repareres med minner om tidligere prestasjoner, kombinert med gode ord fra mennesker jeg har tillit til. Kanskje er det slik Erna Solberg bevarer humør og pågangsmot også, når meningsmålingene gir henne god grunn til å fortvile.

Savnede superkrefter

Når jeg tenker på det, er selvtillit kanskje den aller viktigste faktoren for å lykkes med en bedrift. Hvis lederen har klokkertro på seg selv og sitt prosjekt, er det en god start. Hvis selvtilliten er smittsom og sprer seg i hele bedriften, har man kommet et langt skritt på veien mot suksess.

Selvtillit og selvfølelse er superkrefter det dessverre er for lite av i befolkningen. Hadde vi klart å dyrke dem bedre, hadde vi hatt lavere frafall i skolen, færre psykiske problemer og sikkert lavere sykefravær. Det er en stor sorg at hundretusener av nordmenn tror at de ikke kan – og får rett i det.

Det kunne vært spennende om valgkampen hadde handlet litt om folkets selvfølelse og selvtillit. Om hva som ville skjedd hvis flere fikk mer tro på seg selv.  Kanskje hadde det betydd mer for innovasjon, økonomi og folkehelse enn det en ny bunke milliarder fra oljefondet kan gjøre. «– Hva vil du gjøre for å løfte selvtilliten i hele befolkningen?» kunne Fredrik Solvang ha spurt.

Men politikere har vel mer enn nok med å passe på sin egen selvtillit akkurat nå. Den er en viktig ingrediens i en valgseier. Meningsmålinger og terningkast etter debatter kan punktere den – eller gi ny kraft. Hvert medieminutt teller.

På valgnatten får vi se hvem som ender opp som tøffe tøffe tøffe tøff, og hvem som blir dumme dumme dumme dum.

Publisert i Dagens Næringsliv 23.08.25