«Sjønær sveitservilla med kort vei til skole, barnehage og Oslo sentrum. Betydelig utviklingspotensial, men krever totalrehabilitering før den kan tas i bruk». «Attraktiv utviklingseiendom i et etablert og familievennlig boligområde på Grefsen (…) har behov for totalrehabilitering/transformasjon».

Dette er utdrag fra eiendomsannonser den siste uken. Kommunevåpenet i annonsene forteller at det er Oslo kommune som skal kvitte seg med noen av sine ledige bygg. En fersk oversikt viser at kommunen nå har 167 tomme bygninger, på totalt 133 000 kvadratmeter.

Listen over «ledigstilte bygg» i Oslo kommune omfatter boliger, hytter, barnehager, militæranlegg, sykehjem, skoler, atelierer, næringslokaler, en brannstasjon, et stort lokomotivverksted og et gatekjøkken. Mange av byggene har stått ubrukt i flere tiår.  

Og kommunen er ikke den eneste som har tomme bygg i byen. Staten har også tradisjon for å flytte ut, uten planer for hvem som skal flytte inn. Et stygt eksempel er det gamle Nasjonalgalleriet, midt i sentrum, der fremtiden fortsatt er uklar, sju år etter at galleriet stengte.

Trist og provoserende

Skjult i diverse etater finnes det utallige forlatte bygg over hele landet. I mitt nærområde forfaller et gammelt behandlingshjem for ungdom, med flere boliger rundt. Mesteparten har stått tomt i mange år, og fravær av vedlikehold gjør at veien til «krever totalrehabilitering» blir kortere dag for dag.

Man kan argumentere med at det som står tomt, ikke er så mye i forhold til hva som er i bruk. Det er bare 3,5 prosent av Oslo kommunes bygningsmasse som står ledig, og det aller meste staten eier er selvsagt også i bruk. Likevel er det trist og provoserende å se offentlige bygg råtne.

Alle vet at bygninger må holdes vedlike. De representerer store verdier som fortjener omtanke for at ikke naturen eller vandaler skal gjøre skade. Kommer man bakpå, øker prisen for å ta igjen etterslepet. I en tid med trang offentlig økonomi er det galskap å la eiendom for milliarder forvitre.

Kunne gledet

Galskapen blir enda tydeligere når man tenker på hvilken nytte bygningene kunne hatt for andre. Den nevnte sveitservillaen ved sjøen er nå i så dårlig stand at takstmannen ikke tør å gå inn, men hadde noen fått lov til å bo der da kommunen forlot den, hadde den nok gitt dem glede i mange år.

Helseforetaket som eier det tomme ungdomshjemmet kunne åpnet dørene for sine egne sykepleiere og andre som sliter med å komme inn i boligmarkedet. De hadde garantert satt pris på å bo rimelig mens de bygget egenkapital til å kjøpe noe selv. Dessuten ville de sikkert kunnet bremse forfallet.

Selv om mange av de tomme, offentlige bygningene er i dårlig stand, er jeg overbevist om at noen kunne hatt glede av dem, dersom de hadde fått låne dem over en periode mot å påta seg grunnleggende vedlikehold. En barnehage kan være et godt gratislokale for en oppstartsbedrift.

Men kostnaden for tomme bygg begrenser seg ikke til prisen for forfall, tapte inntekter og tapt samfunnsnytte. En annen, og like alvorlig kostnad er tap av tillit til kommune og stat. Vi ønsker oss et tillitssamfunn der alle stoler på det offentlige og betaler sin skatt med glede, men kan vi stole på folk som ikke klarer å forvalte verdier bedre?

Noe skjer

Bygg med knuste eller gjenspikrede vinduer, flassende maling og mosegrodde tak sender negative signaler. Signaler om sendrektighet, beslutningsvegring, uansvarlighet og manglende respekt for felles verdier. Det er ikke bare treverk, men også tillit som råtner.

Heldigvis er noe i ferd med å skje. I hvert fall i Oslo. Byrådet har satt i gang en offensiv, og noen bygg er solgt til eiere som vil gi dem nytt liv. Tryvannstårnet er solgt til Christian Ringnes, som lover restaurant og brudesuite i tårnet.

Det røde kråkeslottet ved E18 på Vækerø, som en gang var politistasjon, er solgt til seiler og eventyrer Jarle Andhøy, som sammen med Christian Gruner Sundt vil bruke eiendommen til kulturformidling om norske krigsseilere og sjøfart, blant annet.

Oslo kommune er på rett vei. Siden desember er fem bygninger rehabilitert, to revet og en solgt. Det er positivt både for kommunekassen og tilliten, og bør inspirere både staten og andre kommuner. Men tempoet må opp, for i samme periode kom 22 nye, tomme bygg inn på listen.

Både Oslo, andre kommuner og staten bør ta et skikkelig skippertak. Tomme offentlige bygg signaliserer sløsing, respektløshet og dårlig ledelse. Både bygningene, de som jobber i det offentlige og, ikke minst, vi som betaler for dette, fortjener bedre.