Kronikk 29.11.2023
Amatørskap av NRK
Hvorfor var ikke NRK forberedt på Bamsegutt-problemene?
Denne uken har NRK fått velfortjent pepper for dokumentaren «Ingen elsker Bamsegutt». Tore Strømøys serie om den trygdede mannen og hans familie som sitter fastlåst på Filippinene har fått kritikk for brudd på grunnleggende presseetiske prinsipper, og fordi NRK utelot informasjon om at mannen ble dømt i en sedelighetssak for mange år siden.
Etter en massiv mediestorm, med blant annet reaksjoner fra noen av dem Bamsegutt ble dømt for å ha forbrutt seg mot da de var barn, har NRK valgt å trekke serien. NRKs talspersoner sier at de kjente til sedelighetsdommen, men at de valgte å ikke ta den med i historien. De ser nå at det var feil.
Man kan mene mye om denne vurderingen, og det er det også mange som har gjort den siste uken. Hos meg dukker imidlertid et annet spørsmål opp: Hvorfor i all verden var NRK og Tore Strømøy så uforberedt på reaksjonene? Hvorfor hadde de ikke planene klare for dette utfallet?
Enhver større virksomhet bør ha planer for å håndtere vanskelige situasjoner som kan dukke opp. Når man lanserer et nytt produkt, en ny tjeneste eller en viktig beslutning er det vanlig å lage en kommunikasjonsplan for å få frem den gode nyheten. Minst like viktig er det å tenke på mulige negative reaksjoner man kan få, og være forberedt på disse.
Så når man vet at man skal lansere en TV-serie med en sedelighetsdømt mann, og beslutter at man ikke skal fortelle den delen av historien, er det amatørskap å ikke legge en skikkelig plan for hvordan man skal håndtere den saken hvis den kommer opp. Selv om man tror det ikke vil skje.
NRK har alle forutsetninger for å planlegge slike situasjoner godt. De har førsteklasses journalistisk kompetanse og stor kapasitet. De kunne forutsett ganske nøyaktig hvordan media ville dekke denne saken hvis opplysningen om dommen kom ut – slik den gjorde. Hvorfor var ikke alle budskap planlagt og koordinert? Hvorfor lukke øynene og vente på en krise?
Det er ikke så lenge siden sist NRK var i hardt vær. Deres podkastvert Sophie Elise delte bilde av seg selv og en annen influenser med en liten pose med hvitt pulver, og media tok fyr. Også den gang virket det som om ledelsen ble tatt på sengen. Mitt klare inntrykk var at «NRK-profil med narkotisk stoff» ikke var en situasjon de hadde øvd på. Hvorfor ikke? Er det bare brann og krig vår viktigste mediebedrift har på menyen når de øver på kriser? I så fall er det tid for en oppdatering.
I rettferdighetens navn er ikke NRK alene. Det er mange som ikke forbereder seg på det verste. Da Lucas Braathen for en måneds tid siden meldte at han var ferdig som alpinist, virket Skiforbundet totalt uforberedt. Selvsagt kunne de ikke vite at han skulle gjøre det, men etter lengre tids strid mellom utøvere og forbund om reklamerettigheter, burde ikke dette vært et scenario de var forberedt på å håndtere?
Eller hva med Høyre? Det er lite som tyder på at «leder beskyldt for regelbrudd» har vært en mulig krise de har øvd på, selv om regelbrudd har vært mer regel enn unntak på Stortinget de siste årene. Det er enkelt å finne temaer for mange kriseøvelser ved å gjennomgå partienes skandaler de siste årene, og det er nettopp denne jobben partienes ledere og kommunikasjonsfolk bør gjøre.
Skal man unngå kriser, bør man ha evnen til å tenke det verste og se seg selv fra utsiden. Man bør tenke som sine verste kritikere og se etter svake punkter med deres blikk. Hva kan gå galt i vår virksomhet? Hva kan noen kritisere oss for? Noen temaer, som lovbrudd, diskriminering, trakassering, sex, rus og religion inneholder ekstra sprengstoff og bør behandles deretter.
I Apelands omdømmemåling Traction Norge 2023 var NRK én av bare fire virksomheter med svært godt omdømme. Folket har svært høy tillit til, liker og er imponert over NRK. Det gode omdømmet gjør at bedriften tåler kriser bedre enn de fleste, men Bamsegutt-saken tærer på tilliten. Ikke bare fordi sentrale ledere gjorde en feilvurdering, men også fordi de ikke var forberedt på hva som kunne skje.
NRK må lære av dette, og legge bedre planer ved senere lanseringer som kan være kontroversielle. Alle vi andre kan reflektere over hvilke kriser egen organisasjon er – og ikke er – forberedt på.