Foto: The Nobel Foundation
Foto: The Nobel Foundation

Du er neppe den du tror

Alfred Nobel fikk lese sin egen nekrolog. Det ga ham anledning til å endre ettermælet sitt totalt, skriver Ole Christian Apeland i denne kronikken, tidligere publisert i Dagens Næringsliv.

Du vet hvem du er og hva du står for. Du har sikkert også et inntrykk av hvordan andre oppfatter deg. Men bildet er neppe fullstendig. Det folk sier til deg, er ikke alt de sier om deg til andre. «Omdømme er det folk sier om deg når du ikke er i rommet», hevder Amazon-kongen Jeff Bezos.

I og med at vi ikke kan være der vi ikke er, må vi basere oss på de tilbakemeldingene vi faktisk får. Ved å være åpne, spørre og lytte kan vi få en forståelse av hvordan vi fremstår for andre.  Men vi må huske at vi ikke får vite alt.

Særlig bør sjefer være forsiktige med å stole på sine medarbeideres tilbakemeldinger. Som AFF-nestor Arne Selvig påpeker i boken «Omgitt av løgnere», har underordnede gode grunner til å legge mer vekt på det positive enn det negative når de vurderer sin leder. Maktforholdet er asymmetrisk, og medarbeiderne vil ha sjefens gunst for å sikre seg goder.

Alfred Nobel oppfant dynamitten, og tjente seg søkkrik på produksjon av sprengstoff og våpen. Selv om han var pasifist, etablerte han 90 våpenfabrikker. Han hadde nok ikke et komplett bilde av hvordan han ble oppfattet av andre før broren Ludvig døde, og en avis ved en feil trykket en nekrolog over Alfred.

«Dødens handelsmann er nå selv død»,  skrev avisen. «Dr. Alfred Nobel, som ble rik på å finne opp måter å drepe mennesker på raskere enn noensinne, døde i går». Da Nobel leste dette ble han skuffet. Dette var ikke det ettermælet han ønsket. Opplevelsen førte til at han testamenterte 94 prosent av formuen sin til Nobelfondet. Resten av historien kjenner vi.

De færreste av oss får muligheten til å lese vår egen nekrolog. Og om vi skulle få en sniktitt, ville vi nok finne en mildere tekst enn den Nobel fikk servert til morgenkaffen. Nekrologer over kjente nordmenn ligger klare i norske redaksjoner, men jeg tviler på om noen lister opp kjendisenes usympatiske sider. Sjangeren har utviklet seg til ren ros.

Det kan selvsagt være hyggelig å tenke på at man skal få en vakker nekrolog, men strengt tatt er det ikke så viktig. Man får ikke nyte den. Langt mer betyr det hva vi klarer å være for andre den tiden vi lever. Det gjelder både mennesker og virksomheter.

For bedrifter, organisasjoner og etater er det helt avgjørende hva andre synes om dem. Derfor er løpende omdømmemålinger et viktig lederverktøy for alle virksomheter av en viss størrelse. I Apelands undersøkelse Traction måler vi blant annet oppfatningen av nær hundre virksomheters kvalitet, etikk, ledelse, innovasjon og klimabidrag hver eneste uke.

Resultatene danner grunnlag for refleksjon. Ledergrupper kan se hvordan omgivelsene ser virksomheten, og gjøre forandringer dersom de ikke er fornøyd med det bildet interessentene har. Omdømmebygging er ingen popularitetskonkurranse, men en løpende prosess for å sikre at man har den velviljen man trenger for å nå sine mål.

Akkurat som Nobel ble nedstemt over merkelappen han fikk, er det ikke uvanlig at ledere blir skuffet over omdømmemålinger. Det kan være langt mellom egen og andres opplevelse. Hvis du tidligere har basert din oppfatning på det kjente har sagt direkte til deg, kan det være ubehagelig å se hva ukjente sier i en anonym undersøkelse.

Det gode med å få sannheten servert, er at det er mulig å gjøre noe med den. Alfred Nobel tok vurderingen til seg, og gjorde en drastisk endring. Dårlig avishåndverk ga ham innsikt som gjorde det mulig for ham å forandre historien. I dag er det vel ingen som først tenker på Nobel som dødens handelsmann.

Det er ikke alle virksomheter som kan unne seg omdømmemålinger, og det er ikke vanlig for private å måle oppfatningen av seg. Men man kan komme langt med å reflektere. Hva kan sies om deg når du ikke er i rommet? Hvilke historier fortelles om deg og virksomheten din? Hvordan ville din nekrolog se ut, dersom den ble skrevet brutalt ærlig?

Vi kan alle bli litt bedre, og så lenge vi lever er det ikke for sent. Men det er heller aldri for tidlig.