I Norge vil vi huske sommeren 2026 som fantastisk, med både VM-suksess og strålende sommervær. Men for millioner av andre har den vært et helvete.

I juni opplevde Frankrike sin varmeste dag noensinne, med gjennomsnittstemperatur på 29,8 grader. I Pissos, sørvest i landet, ble det ny nasjonal rekord med 44,3 grader. 5 700 flere mennesker enn normalt døde under hetebølgen. Også i nabolandene tok heten tusenvis av liv.

Frankrike, Spania, Italia, Hellas, Skottland og Canada har hatt store skogbranner. Bare i Canada har det vært over 900 branner samtidig i juli. Både menneskeliv og enorme verdier er tapt.

Verdens helseorganisasjon oppgir at omfanget av skogbranner i Europa har økt med 57 prosent de siste fire årene. Årsaken er klimaendringene.

Barnebarna kokes

Og verre skal det bli. Klimaforskere spår at Paris kan få 50 grader om et par tiår. Byen har allerede holdt øvelsen «Paris 50 grader», der skoleelever ble evakuert inn i nedlagte jernbanetunneler.

Disse nyhetene bør få selv den mest ihuga klimaskeptiker til å innse at vi må gire opp i klimakampen. Endringene skjer, effektene av dem kommer nærmere og vi har ingen tid å miste. Gjør vi ikke noe, vil vi koke og grille våre barnebarn og oldebarn.

Selv om vi neppe får 50 grader her, vil klimaendringene påvirke økonomi, flyktningstrømmer, matforsyning og dyreliv. Verden blir i det hele tatt et mye dårligere sted. Vi i Norge kan selvsagt ikke løse dette alene, men vi har både moralsk og juridisk ansvar for å bidra.

En grusom slankekur

Vi har snakket mye, men fått til lite. Husker du Norges lovfestede klimamål? I 1990 slapp vi ut 51 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Målet er at vi skal ned til 23 i 2030, og videre ned til fem i 2050. I fjor endte vi på 44.

La oss overføre 2030-målet til en annen skala: Du har lovet å slanke deg fra 51 til 23 kilo på 40 uker. Etter 35 ukers innsats har du kvittet deg med syv kilo, og er kommet ned i 44. Hvor sannsynlig er det at du klarer å kutte de siste 21 kiloene på fem uker?

Og hvis vi ikke når 2030-målet, kan vi tro på at vår nasjonale slankekur tar oss ned til fem kilo 20 uker etter det? Selv om vi vet hvordan det kan gjøres, virker det urealistisk med dagens innsats.

Regjeringen beskriver utfordringen i sin klimastatus: «En overgang til et lavutslippssamfunn vil kreve en omfattende omstilling (…) som kan gi ulemper på kort sikt for enkeltmennesker, næringsliv og andre aktører, men som er like nødvendig som den er krevende». 

Penger er løsningen

Det er opplagt at vi må ofre noe for å redde kloden og vår egen fremtid, men vi kan ikke regne med at folk og bedrifter gir fra seg goder frivillig. Vi trenger politikere som tør å bruke sterke virkemidler, og som tør å stå i stormen når folk opplever ulemper.

Jeg har brukt hele yrkeslivet på å få folk til å endre atferd, og mye av innsatsen har handlet om miljø og klima. Infinitums panteordning for drikkevareemballasje og Handelens Miljøfonds innsats for lavere forbruk av plastposer er gode eksempler på klimatiltak som nytter.

Erfaringen er at informasjon og motivasjon kan gjøre mye, men at gode systemer og økonomiske insentiver har mest effekt. Over 95 prosent av bokser og flasker blir resirkulert, og antallet plastposer per person i året er redusert fra 146 til 50 på ti år.

Norges høye elbil-andel er et annet solid eksempel på at veien til bedre klima går gjennom lommeboken. Rekordhøye 97,6 prosent av nye personbiler i første halvår var elbiler, og også elektriske varebiler og lastebiler slår rekorder med 55 og 23 prosent.

En kamel til hver

Skattereformen blir et viktig politisk tema fremover. Hvis politikerne virkelig tar våre forpliktelser på alvor, bør klima bli førende for skatter og avgifter. Vi bør ikke betale ut fra hvem vi er eller hva vi eier, men ut fra hva vi forbruker.

Skatt på dyre hus og hytter har ingen klimaeffekt. Høye avgifter på strøm har det. Dyr strøm reduserer forbruket og motiverer til enøktiltak. Norgespris, derimot, er som smult til slankepasienten.

Skatt på verdiene i selskaper hjelper ikke kloden. Høye avgifter på bedriftenes energiforbruk og utslipp kan gjøre det.

Skatt på verdien av natureiendommer bidrar ikke til en bedre jord. Høye avgifter på forbruk av uberørt natur og andre naturressurser kan bety mye.

Skatt på inntekt gir ikke bedre klima. Folk kan beholde mer av det de tjener, men bidra mer når de bruker pengene på bensin, flyreiser eller annet forbruk som belaster klimaet. Det gjør det lettere å velge rett.

Høye skatter og avgifter på alt som skaper utslipp vil være en tung kamel å svelge for høyresiden. Lave skatter på formue og inntekt vil være en like stor kamel for venstresiden. Og kanskje ligger løsningen akkurat her, med en kamel til hver? Det er vel slik forlik skapes. Som regjeringen selv sier, er det krevende, men nødvendig. Nå trenger vi mot og handlekraft.