Kronikk 05.11.2022
Farlige fristelser
Er tiden inne for å forby reklame for flyreiser og rødt kjøtt?
Jeg kunne fått en Ferrari da jeg var 25. På den tiden jobbet jeg i London, og midt i hallen på stasjonen der jeg byttet tog, sto Ferrarien, blankpusset og flombelyst. Rundt bilen vandret vakre jenter med åpne sigarettpakker utstrakt mot oss reisende. Alt jeg trengte å gjøre for å vinne bilen, var å røyke en sigarett og svare på noen spørsmål. Jeg kunne gjøre det hver dag, hvis jeg ville.
I Norge var denne formen for aggressiv markedsføring av sigaretter ulovlig allerede da. Vi fikk forbud mot reklame for tobakk i 1975. Den gang røkte 41 % av befolkningen daglig. I 2020 var tallet nede i 9 %. Forbudet har bidratt til å redde mange liv og spare milliarder av helsekroner.
Jeg tror ingen savner sigarettreklame nå. De som røyker, vet hvordan man får tak i røyk, og de som ikke gjøre det, trenger ikke fristes til å begynne. Den samme situasjonen har vi med alkohol. Vi har ikke forbudt produktene, men begrenser produsentenes muligheter til å drive opp salget.
Minnet om Ferrarien på stasjonen kommer til meg når meldinger fra flyselskapene popper opp i innboksen min. Noen forsøker å friste meg til noe jeg vet jeg ikke bør gjøre. «Sol og bad fra 494,-». «Besøk alpene fra 544,-» Det høres deilig ut, og prisene er latterlig lave. Ikke rart hvis folk får lyst til å ta seg en tur.
Det som ikke kommuniseres, er at kloden er på full fart mot krise, og at hver flyavgang bringer oss nærmere katastrofen. I motsetning til røykpakkene, er ikke flybillettene utstyrt med en advarsel. «CO2-utslipp truer alt liv på jorden. Flyreiser skaper mer utslipp av CO2 enn noe annet du gjør», burde det stått.
Jeg tenker tiden kan være inne for å forby reklame for flyreiser. Gjerne også reklame for andre reiser som gir høye utslipp, slik som cruisetrafikk. Det er ingen grunn til å oppfordre folk til å gjøre noe som over tid skader alle som lever på jorden. Kanskje bør vi også forby reklame for bensinbiler, dieselbiler og rødt kjøtt. Skal vi nå klimamålene, må vi både kjøre og spise annerledes.
Det betyr ikke at flyreiser, kjøtt eller biler bør forbys. Akkurat som alkohol og tobakk, er dette produkter som betyr mye for mange, og folk bør ha frihet til å velge. Men leverandørene bør ikke ha frihet til å skape økt forbruk. Dersom reklamen blir forbudt, er det grunn til å håpe og tro at det vil bremset forbruket og utslippene litt.
Forbudet mot tobakksreklame er selvsagt ikke den eneste grunnen til at færre røyker nå enn før. Opplysningskampanjer og høye avgifter har også betydd mye. I kampen mot utslipp er kampanjer også viktig, mens høye avgifter kan være vanskeligere. Studenter i utlandet, folk i distriktene og mange andre har behov for å fly iblant. Målet må være å ikke ramme dem, men heller å begrense de unødvendige impulsreisene.
SAS byttet nylig slagord, fra «We Are Travellers» til «Journeys That Matter». Tanken er vel å løfte verdien av gode reiser, men jeg velger å lese det som en oppfordring om å ikke fly i utide, men spare utslippene til de virkelig viktige begivenhetene. Hvis SAS også har tenkt slik, viser det at de er i takt med tiden.
Ideen om å forby reklame for klimaskadelige produkter er ikke helt ny. Den nederlandske byen Haarlem har – trolig som den første byen i verden – forbudt reklame for «kjøtt fra intensivt jordbruk» i det offentlige rom.
Norge var tidlig ute med forbud mot reklame for tobakk. Vi var blant de første med forbud mot røyking på restauranter og utesteder. Innføringen av slike forbud møter alltid motstand, men blir i ettertid sett på som fornuftige. Vår historie og vårt særlige ansvar som en stor utslippsnasjon tilsier at vi gjerne kan være først i verden med et bredere forbud mot offensiv reklame som frister folk til lite klimavennlig adferd.
Reklameforbud er et klokt virkemiddel for å begrense fristelser som skader individer og samfunnet. Av alle som takket ja til tilbudet på stasjonen i London, var det sikkert en som fikk en Ferrari. Men det var mange flere som fikk kreft.