
Prinsesse Astrid, fru Ferner. Publisert i anledning Prinsessens 85-årsdag 12. februar. 2017. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff.
Kronikk 22.09.2025
Hurra for prinsessen!
Den som klarer å stråle i skyggen, fortjener honnør.
De ytre delene av kongefamilien er i vinden. Prinsesse Märtha Louise og Durek Verret har frivillig inntatt Netflix som kongelige rebeller, mens kronprinsessens sønn er tiltalt for kriminelle forhold og får en oppmerksomhet ingen kan ønske seg.
Men ett familiemedlem får nesten ingen oppmerksomhet. En 93 år gammel dame, nesten alltid smilende. På plass i fjorårets bryllup i Geiranger med bunad og rullestol. Prinsesse Astrid, fru Ferner, er en kongelig arbeidshest som fortjener anerkjennelse.
På sidelinjen
Det kan være krevende å være konge, leder eller stjerne. Alltid i begivenhetenes sentrum, betraktet og vurdert av alle, med et ansvar for å innfri forventninger. Men det er heller ikke lett å være en god nummer to eller tre, i hovedpersonens skygge, med en mindre tydelig rolle.
Vi har sett det i flere kongehus. De som ikke er først i arverekken, sliter med å finne sin plass. Det kan sikkert føles urettferdig å være tildelt plass på sidelinjen fordi man er født for sent, eller med feil kjønn.
Jeg tror det finnes gode doser med bitterhet i mange familier der odel eller arv i en eller annen form gir én bror eller søster privilegier de andre ikke får.
Enda vanskeligere er det nok der én blir utvalgt fremfor andre. Dagens Næringsliv skildrer jevnlig rettssaker og feider mellom søsken i velstående familier, der noen føler seg urettferdig behandlet.
Ble førstedame
Ulikhet mellom søsken kan være tung å bære for den som ikke trekker det lengste strået. Mange liker ikke å bli introdusert som «søsteren til …» eller «broren til …», eller å hele tiden bli spurt om siste nytt om sin mer betydningsfulle søster eller bror.
Men Prinsesse Astrid har blomstret i den rollen hun fikk tildelt, selv hun fikk større oppgaver enn planen var. Hun ble født inn i rollen som prinsesse, og som femåring ble hun storesøster til den fremtidige kong Harald. Da hennes mor kronprinsesse Märtha døde, fikk 22 år gamle Astrid en utvidet rolle som Norges førstedame.
Hun ledsaget sin far, kronprins Olav, og bestefar, kong Haakon, ved markeringer landet rundt. Hun var vertinne ved statsbesøk og andre begivenheter på slottet og Skaugum, helt til kronprinsesse Sonja overtok rollen som førstedame. Hun tok også ledelsen for Kronprinsesse Märthas Minnefond – en rolle hun fortsatt har.
Helt utrettelig
Over 25 år etter det som er vanlig pensjonsalder her i landet, arbeider prinsessen fortsatt. Arbeidsåret 2025 startet med nyttårskonsert med Dissimilis i Operaen. Prinsessen er beskytter for Dissimilis Norge, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Lotteforbund, og ni andre organisasjoner.
I februar deltok prinsessen på utstillingsåpning med kongelig servise i Dronning Sonja KunstStall, før hun i mars fant frem boblejakken og meldte seg til tjeneste i Holmenkollen. Først med Kongen på Raw Air-turneringen, senere som ensom representant for familien under verdenscupen i skiskyting.
I april bidro hun i velkomstseremoni for Islands president Halla Tómasdóttir og hennes ektemann,
i mai var det åpning av en utstilling av samtidskeramikk i slottets ridehus, og i juni var hun med på gallamiddagen for Frankrikes president Emmanuel Macron og hans kone Brigitte.
De færreste 93-åringer jobber like mye. Kong Harald har omtalt henne som «grenseløst lojal». Kronprinsen har omtalt henne som en god tante som «bidrar helt utrettelig».
Bør inspirere
I Holmenkollen takket prinsessen Johannes Thingnes Bø for hans årelange innsats. Er det noen som gir henne den takken hun fortjener?
I et samfunn der mange legger stor vekt på sine egne behov og ønsker, og er mindre opptatt av å tilpasse seg, bør prinsesse være Astrid en inspirasjonskilde. Lojalt gjør hun sitt beste i den rollen hun har fått, og setter familien og dens oppgave først. Kanskje har hun hatt sine misfornøyde stunder, men hun har aldri klaget. I hvert fall ikke på TV.
Det var aldri meningen at hun skulle være hovedperson, og hun har aldri forsøkt å bli det. Hun har levd et liv i bakgrunnen, og har gjort det med engasjement og glød. Hun har støttet alle våre tre konger i nyere tid, og har selv strålt i skyggen. Det fortjener hun honnør for.
Hurra for prinsesse Astrid!