I år er det 30 år siden daværende toppsjef i Intel, Andy Grove, ga ut boken «Only the Paranoid Survive». Hans poeng var at bedrifter risikerer å bli utkonkurrert hvis de ikke er nok på vakt overfor endringer i markedet. De som føler seg trygge og slapper av, lever farlig.

KI har gitt oss alle nye grunner til å være paranoide. Selv om vi ikke lar oss påvirke av dem som advarer om at KI kan utslette menneskeheten, er det sikkert at de fleste bedrifter, organisasjoner og etater vil bli påvirket av teknologien på en eller annen måte.

Selv i virksomheter som møter fremtiden godt, kan KI bety dramatiske endringer for dem som jobber der. DNB meldte nylig at banken vil kutte 400 årsverk fordi KI kan gjøre mer. De 400 er nok ikke de siste som får en slik beskjed. Jobber du på en datamaskin, er du i hvert fall i fare. Og snart kommer robotene …

Hva gjør kundene?

I podkasten Lederliv, på kurs og i møter med kunder diskuterer jeg effektene av kunstig intelligens nesten daglig. De fleste jeg snakker med er opptatt av hvordan deres arbeidsoppgaver kan effektiviseres med KI, og forteller at det eksperimenteres i stor stil.

Det som overrasker meg, er at oppmerksomheten primært kretser rundt endringer i egen hverdag og egen organisasjon, mens nysgjerrigheten rundt kundens eller brukerens perspektiv er mye mindre. Vi lever alle av eksterne eller interne kunder som etterspør det vi gjør, og det betyr ikke noe om KI gjør oss i stand til å produsere raskere, hvis ingen lenger etterspør tjenesten.

Jeg tror dette kommer til å ramme mange selskaper, og også stabsfunksjoner i store virksomheter. Avdelingene for økonomi, kommunikasjon, HR, opplæring, juss, innkjøp og sikkert flere andre kan effektivisere så mye de vil, men det hjelper dem ikke hvis brukerne deres heller spør Claude, Copilot eller Gemini enn dem.

KI leverer

Et vanlig motargument når jeg påpeker dette for spesialister, er at KI ikke leverer samme kvalitet som dem. I mange tilfeller er det kanskje riktig, men det betyr dessverre ikke noe hvis brukeren – som ikke er spesialist – opplever kvaliteten som minst like god.

Hvorfor skal en avdelingsleder gidde å ta kontakt med en fagavdeling, forklare behov og kanskje vente i flere dager for å få en analyse, pressemelding, kontrakt eller opplæringsplan, når man kan få den fra KI på sekunder? Det er et spørsmål alle stabsarbeidere bør tenke på.

Noen ganger er effekten av ny teknologi helt åpenbar. Markedet for oversetting er for eksempel drastisk redusert etter at språkmodellene ble tilgjengelige for alle. De som leverer enkle tjenester innen tekst og design sliter også med å holde på omsetning og priser.

Truet av Tinder

Andre ganger kommer effekten mer snikende. Da vi i Apeland var med på å lansere iPhone i Norge i 2008, skjønte alle at den var en trussel mot Nokia og andre mobiltelefoner med taster. Men ingen ante hvordan smarttelefoner og apper ville forandre mediebransjen, reklamebransjen, fotobransjen, bankene, forlagene, varehandelen og veldig mange andre.

For å oppdage teknologi og trender som kan true, bør den paranoide bedriftsleder se utenfor sin egen sektor. Trusselen kan komme fra overraskende hold, slik den har gjort for klassiske nattklubber med dans, drikking og sjekking. De sliter i mange land, og det forklares blant annet med at sjekking i større grad skjer digitalt. Jeg tror ikke nattklubbeierne hadde forutsett at de kunne bli truet av Tinder.

Det hevdes også at salget av tyggegummi og andre produkter som tradisjonelt selges gjennom eksponering i dagligvarekøen synker, fordi kundene ikke lenger følger med på det som er rundt dem når de står i kø. De ser på telefonen.

Slanker bunnlinjen

Et eksempel utenfor app- og KI-verdenen er Ozempic, Wegovy og tilsvarende slankemedisiner, som har tatt av i USA. Ifølge en Gallup-undersøkelse brukte 12 prosent av voksne amerikanere slike legemidler i fjor, for å få mindre appetitt.

Det er 30 millioner mennesker. En fest for legemiddelbransjen, naturligvis, men dårlige nyheter for selskapene som selger alt det disse slankerne ikke har appetitt på lenger. Medisinen kan slanke mat- og snacksprodusentenes bunnlinjer og bevise at konkurranse kan komme fra mange kanter.

Ingen kan forutsi hva KI og annen ny teknologi vil gjøre med oss, men forandringene kan bli store. Kombinert med en urolig verdenssituasjon og klimautfordringer blir det mange ukjente i ligningen som skal forklare hvordan fremtiden vil se ut.

Tid for paranoia

Det er all grunn til å være paranoid, på en konstruktiv måte. Uansett om man leder en virksomhet eller bare er opptatt av å ha en god jobb, bør man ha klare tanker om hvilken verdi man egentlig leverer til sine kunder eller brukere, og tenke åpent på om behovene i fremtiden kan dekkes på en bedre måte av andre. Kanskje bør man omstille seg, eller begynne med noe nytt.

Og hvordan gikk det så med Intel, der sjefen proklamerte at bare de paranoide overlever? Under Grove og etterfølgerne var Intel lenge en dominerende leverandør av databrikker til PC-er og servere. Men de sa nei til å lage brikker til den første iPhonen, og har aldri kommet ordentlig inn i mobilmarkedet. Apple byttet fra Intel til egne brikker i sine Mac-maskiner fra 2020.

I 2024 tapte Intel 19 milliarder dollar. Etter en omfattende finansiell redningsoperasjon er selskapet nå på bedringens vei og aktivt med i kampen om å levere nok prosessorer til KI-industrien. Men hva skjer hvis KI-boblen sprekker? De har grunn til å være litt paranoide.