Der fikk de gode råd om hva som bidrar til et godt omdømme, og hvordan man kan jobbe for å få det. I tillegg ble årets omdømmevinner, med den høyeste scoren noen gang, avslørt.

Fra PR til omdømmebygging: Ole Christian Apeland åpnet konferansen med å illustrere hvordan ulike relasjoner er viktige for omdømmet til en virksomhet – og hvordan man bør forholde seg til disse. Oppsummert handler det om å forstå, forbedre og fortelle, men hvordan gjør man egentlig det?
– Bedrifter som har godt omdømme tenker ikke på hvor vanskelig det er å drive business når du har dårlig omdømme, sa Apeland, som understreket: – Godt omdømme er verdifullt for alle. Men da må man først forstå hvordan omgivelsene ser på virksomheten. Deretter må man gjøre de nødvendige forbedringene internt. Først da vil det ha verdi å bruke tid og ressurser på ekstern kommunikasjon, sa han.

Erik Waatland, eier og styreleder i medieselskapet Tjuefire, åpnet sitt innlegg med å fortelle at mange «journalister raser mot dårlig kommunikasjonsarbeid». – Er medieinnsalget og pressemeldingen død, spurte Waatland, og svarte på eget spørsmål: Pressemeldinger lever i beste velgående, hvis de som skriver dem evner å forstå hva en journalist er opptatt av, og hvem som er målgruppen for innsalget. Ifølge Waatland er hans egen innboks full av pressemeldinger han ignorerer, nettopp fordi innholdet er irrelevant eller uforståelig. – Journalister formidler nyheter, de dekoder ikke en pressemelding, forklarte Waatland.

Anna Heumrønningen, digital leder i Apeland, oppfordret alle som jobber med kommunikasjon til å gjøre færre ting bedre. Bare slik kan man ta kvaliteten tilbake i arbeidet man utfører, mente hun. – Veldig mange kommunikasjonsavdelinger tar imot bestillinger, i stedet for å løse problemer, sa Heumrønningen. Det skyldes gjerne at virksomheten ønsker å være til stede i alle kanaler til enhver tid, uten at det som blir gjort er knyttet til virksomhetens mål. – Jobb grundig med det som er kjernen i din virksomhet, og bygg deretter kommunikasjon rundt noen få, strategiske aktiviteter, var Heumrønningens råd. Eller sagt på en annen måte: Dropp å smøre tynt utover mange knekkebrød hele tiden. Inviter heller til en stor fest litt færre ganger.

No worries, One team og Keep it Simple er verdiene de ansatte i Vipps forholder seg til. Ida Nicoline Glosimot er «skrivejente» i Vipps, og står blant annet bak «så digg!», utropet som dukker opp når du har betalt en regning i appen. Glosimot mener at man kan ikke snakke om språket til en merkevare uten å ta for seg kulturen den representerer. – Disse to er uløselig knyttet til hverandre. Språket baker inn alt det vi holder på med, derfor må selskapets språklige uttrykk forankres i hele organisasjonen, ikke bare hos kommunikasjonsavdelingen, var Glosimots budskap.
– Merkevaren må leve i alle kriker og kroker i organisasjonen, skal den være virkningsfull, sa hun.

I paneldebatten diskuterte kommunikasjonsdirektørene Astrid Bugge Mjærum fra Skatteetaten, Inger Sethov fra Reitan Retail og Thomas Midteide fra Telenor hvordan kommunikasjonsavdelingen kan skape og vise verdi. Samtalen ble ledet av Yngve Garen Svardal, redaktør i KOM24.

Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, snakket om grønnvasking. For hva er egentlig lov å si? – Påstander må kunne dokumenteres og etterprøves. Du kan ikke si at noe er noe det ikke er, bare fordi du mener det er slik, understreket hun. Blyverket ga tips og råd om hvordan næringslivet bør møte grønnvaskingsdirektivet og hvilke fallgruver som finnes. – Det vil bli stilt krav til nøyaktig og riktig informasjon til forbruker, at påstander må være spesifikke og veldokumenterte samt tredjepartsverifisering. Først da beveger du deg i retning av noe som ikke kalles grønnvasking, sa Blyverket.
Hun viste til undersøkelser som sier at 7 av 10 mener det er vanskelig å vite hvilke produkter som er bærekraftige, mens 9 av 10 har i større eller mindre grad ambisjoner om å leve mer bærekraftig.

«Lær av Trump» var tittel på innlegget fra Kjell Terje Ringdal, som har mastergrad i retorikk, og underviser ved Høyskolen Kristiania. – Døde retorikken med Trump? eller ble den gjenfødt med populistisk hentesveis? spurte Ringdal, som mener å se en sammenheng mellom dårlig hårsveis og hvor langt til høyre man står i politikken. Ringdal la frem forskjellen mellom lørdagsspråk og mandagsspråk, – som er to ulike måter å snakke på. Den første hører til livsverden (der alt er mykt og vakkert), mens den andre hører til systemverden (regelstyrt og politisk voksenspråk).
Trump benytter seg i høyeste grad av lørdagsspråket, ifølge Ringdal, som ga fire supertriks for å nå frem på denne måten:
– Skap broen som binder velgerne sammen med deg
– Skap historier
– Skap fiender
– Skap håp

Årets Traction-resultater ble presentert av Miriam Gressli Edvardsen fra Apeland.
Siden 2004 har Apeland gjennomført omdømmemålinger. I dag måler selskapet over 100 virksomheter løpende gjennom året der sentrale spørsmål er: Hvem kjenner oss, hva er vi kjent som, hvor godt omdømme har vi, hvor gode er vi i forhold til konkurrentene og hva driver omdømmet vårt? Virksomhetenes omdømmescore blir beregnet ut fra de tre komponentene tillit, liker og er imponert over, der de to første vekter mest.
Øverst på listen Traction Norge 2024, med svært godt omdømme er Vipps, Finn, Vinmonopolet og Tine.