På vei inn i ferien leser jeg Guro Idsø Vikens spennende roman «Krakk». I kapittelet jeg koser meg med nå, er banksjef og seilskipseier Axel Herlofson sikker på at dampskip ikke er noe å satse på. Seilskuter er mye bedre. Bokens tittel og min kjennskap til Arendals historie tilsier at det kan være en feilvurdering.

Teknologiske endringer byr på utfordringer. Vi kjenner historier om spinnemaskinen og jernbanen, som begge snudde opp-ned på mye. I vår nære historie har internett, smarttelefoner og sosiale medier skapt både formuer og konkurser.

I bokhyllen har jeg «Internet Yellow Pages», en katalog der man kan slå opp og finne internettadresser. I 1994 virket det som en naturlig løsning for et selskap som hadde erfaring med telefonkataloger å møte det nye mediet ved å trykke opp 804 sider med nettadresser.

«As Easy to Use as the Phone Book, with More Than 10 000 Listings» står det på forsiden, sammen med et løfte om at det er lett å finne hva som helst. I dag er den gule mursteinen en nyttig påminnelse om hvor vrient det kan være å tilpasse en etablert virksomhet til nye tider.

Tatt av strømmen
Min farfar, Olaus, hadde i sin ungdom en trygg jobb hos noen slektninger som drev stort innen konservering av egg. Lassevis med egg ble kjøpt inn fra bønder på Jæren. Farfar sto i en kjeller i Stavanger sentrum og dyppet eggene i kjemikalier som tettet porene i skallet. Deretter ble eggene lagt i kasser med is og dekket med sagflis, slik at de kunne holde seg opptil ett år.

Utgangspunktet for forretningen var at høner ikke legger egg hvis de ikke har lys. Før elektrisiteten kom, var egg derfor en sesongvare. Våre slektninger kjøpte egg om sommeren, konserverte dem og solgte dem til høye priser gjennom vinteren. Kundene var blant annet bakere i Norge og Belgia, som dermed kunne by på boller, kaker og belgiske vafler med egg hele året.

Men hvor lenge var Adam i Paradis – eller farfar i eggkjelleren? Internet Yellow Pages ble utklasset av søkemotorer, og farfar & co. ble tatt av strømmen. På et tidspunkt fikk bøndene strøm, hønene fikk lys og egg var ikke lenger en sesongvare. Ingen ville kjøpe konserverte egg.

Alt blir forandret
Nå står vi midt i det selv. «Akkurat som elektrisitet forandret nesten alt for 100 år siden, har jeg i dag faktisk vanskelig for å komme på en eneste bransje som ikke vil bli forandret av kunstig intelligens i løpet av de neste årene», sa professor og teknologipioner Andrew Ng allerede i 2016.

KI er den nye strømmen, og den vil påvirke oss alle. Det er vi enige om. Men selv om vi vet det, og har
lekt oss med KI noen år nå, er det ikke enkelt å forstå hvordan hverdagene våre vil bli forandret, og hvordan vi skal møte denne intelligente fremtiden. Kommer det et krakk?

Annonsørorganisasjonen ANFO offentliggjorde nylig resultatene fra en undersøkelse om KI blant annonsører og markedsførere. Én av fire mener at KI vil redusere behovet for medarbeidere i nær fremtid. 44 % oppgir at KI reduserer behovet for eksterne samarbeidspartnere.

Vi vil finne det samme mønsteret i en rekke andre bransjer også. KI gjør oss mer effektive, slik at vi trenger færre kolleger og mindre hjelp fra eksterne. Det er gode nyheter – hvis man ikke er jobbsøker, kollega som lett kan byttes ut med KI, eller ekstern leverandør av noe KI kan lage.

Sommerens grublis
Da våre barn gikk på skolen, fikk de «grubliser». Det var gåter og utfordringer de skulle tenke på noen dager. Hvis du ikke allerede har funnet svaret, bør sommerens grublis være hvordan du og virksomheten din skal møte den nye strømmen. Særlig hvis du jobber på datamaskin. Det meste av det du gjør på den, kan KI gjøre bedre. Om ikke i dag, så snart.

Også bransjer som leverer fysiske produkter, vil oppleve utfordringer. Konkurrenter som klarer å bruke KI smart, kan levere raskere, rimeligere og med høyere kvalitet. Noen behov kan forsvinne. Kanskje er strømmen på vei til hønsehusene, mens du strør sagflis over egg.

Det er, enkelt sagt, tre veier å gå hvis ditt næringsgrunnlag trues av ny teknologi. Den ene er å ta teknologien i bruk for å dekke behovet du dekker i dag på en bedre og billigere måte. Rederne kunne gjøre det med dampbåter. Den andre er å bruke kunnskapen du har til å dekke et nytt behov, slik katalogforlaget forsøkte å gjøre. Den tredje muligheten er å begynne med noe helt annet.

Mine slektninger med eggene rakk ikke å omstille seg. Forretningen gikk under, og de mistet alt. Neste generasjon måtte finne en annen vei, og bygget seg opp på fremkalling av bilder. Det var en bransje med god lønnsomhet og vekst – helt til digitalkameraet kom, og skapte et krakk.

Overgang kan bety undergang. Ny teknologi drepte seilskuter, kataloger, konserverte egg og fremkalling.

Alt har sin tid. Hvor lenge er det igjen av din?