Foto: News Öresund - Mandus Orarback Og Nicklas Bunck Sörensen Andersen
Foto: News Öresund - Mandus Orarback og Nicklas Bunck Sörensen Andersen

Tid for historier

Ingenting har større kraft enn gode historier. Finn dem og bruk dem, skriver Ole Christian Apeland i denne kronikken tidligere publisert i Dagens Næringsliv.

Koser du deg med en god bok eller serie i sommer? Ferie gir tid til å dykke inn i spennende historier. Klassikere fra bokhyllen eller anbefalinger fra Netflix, med sanne eller fiktive beretninger. Også i avisene og rundt spisebordene er det historiene som fenger. Vi lever oss inn i situasjonene, kjenner glede eller frykt, ivrer etter å finne ut hvordan det går til slutt.

Ingenting har større kraft enn historier. Hele vår kultur er bygget på historier som er fortalt rundt leirbål, fra prekestoler, i klasserom, i politiske møter og på torg og markeder. Fra far til sønn og mor til datter, fra mester til svenn, fra offiser til soldat og fra selger til kjøper. Historiene former vår identitet og styrer vår adferd.

Gode ledere vet dette. Hvis du har hørt Petter Stordalen snakke om sin suksess og sin filosofi, har du ganske sikkert hørt historien om hvordan han som gutt skulle selge jordbær på torget. Han beskriver levende 12-åringen som sto under en sliten Solo-parasoll og var bekymret for at selgeren ved siden av hadde bedre bær. Så kommer faren med de formanende ordene: «Selge de bæra du har, for de er de eneste bæra du kan selge».

Denne historien har han sikkert fortalt tusen ganger, sammen med andre fargerike historier om hvordan han ble senterleder på City Syd, om Steen & Strøm og hvordan han kjøpte sitt første hotell. Jeg har hørt dem bare et par ganger, men de ble fremført så godt at jeg tror jeg kan gjengi dem ganske detaljert. Jeg er sikker på at Stordalens forståelse for historienes kraft er en av grunnene til at jordbærselgeren nå er milliardær.

En gang i uken går jeg inn i vårt lille studio i kjelleren i Barcode, for å intervjue en toppleder i podcasten Lederliv. Det er dyktige og hardtarbeidende ledere med kloke tanker om liv og ledelse. Alle har gode poenger, men etter godt over hundre intervjuer er det noen som står ut: De som klarer å formidle sitt budskap gjennom gode historier.

Noen inspirerer gjennom å fortelle om sitt eget liv. Jan Christian Vestre skildrer hvordan han overtok familiebedriften da faren døde, og nå lager bærekraftige bymøbler for kunder over hele verden. Andre levendegjør historiske hendelser og gjør dem relevante, som Grete Herlofson når hun beskriver hvordan Norske Kvinners Sanitetsforening ble dannet. Flere trekker frem små hendelser i sitt lederskap, som forsvarssjef Eirik Kristoffersen når han forteller om en tabbe han gjorde under et angrep i Afghanistan.

Dyktige ledere klarer å gjøre sine budskap spennende ved å by på seg selv, og skape bilder i hodet på lytterne. De presenterer ikke fakta som kulepunkter, men baker dem inn i skildringer av opplevelser. De forteller ikke bare om suksess, men om motgang, usikkerhet og tabber. De fremstår ikke som faktamaskiner, men som mennesker med følelser.

«Kultur spiser strategi til frokost», sa ledelsesguruen Peter Drucker. Jeg er overbevist om at han har rett, og like overbevist om at historiefortelling er et av de viktigste virkemidlene for å skape kultur. Selvsagt gjelder dette både god og dårlig kultur, så ledelsens rolle må være å løfte frem de historiene som fremmer den ønskede kulturen.

Det finnes mange fagbøker om hva som er en god historie, og hvilke komponenter den skal inneholde. Jeg tror du kan lære like mye av å lytte bevisst til dyktige ledere eller andre historiefortellere. Jo Nesbøs introduksjoner på De Derre-platen «Live i Marka» er perler.

Den enkleste veien til å finne gullkorn du og dine kolleger kan ha nytte av i hverdagen er kanskje å finne historiene dere allerede liker å fortelle til familie og venner. Gi dem farge, smak og lukt, og gjør dem kjent blant flere. La lytteren leve seg inn i situasjonene.

Hva med å bruke de første møtene etter ferien til å løfte frem, pusse og dele noen gode historier? Kanskje har motstanden under pandemien skapt noen nye, som illustrerer hva dere står for? Jeg er sikker på at det finnes noen saftige jordbær i deres kollektive hukommelse. Selg dem!