De 2 200 ansatte ved OsloMet får en bonus på 10 000 kroner hver for sin innsats under koronaen. Det er en anerkjennelse for god innsats og løsningsvilje under koronaepidemien, sier rektoren. I Statens Vegvesen får alle de ca. 6 500 ansatte 5 000 kroner ekstra for «å ha hatt en krevende jobbsituasjon».

De er ikke alene om å få bonus. Alle de 30 000 ansatte i NorgesGruppen får også 10 000 kroner, fordi de har stått på ekstra gjennom koronaen. 3 000 ansatte i IKEA får omkring en månedslønn i bonus, som takk for en enorm innsats de siste månedene. For dem er ikke dette unikt, de fikk solide bonuser også i fjor.

Det er lett å tenke at bonuser til Vegvesenet, OsloMet, NorgesGruppen og IKEA er det samme. Alle ansatte har stått på, og det er hyggelig å gi dem noe ekstra. Så enkelt er det selvsagt ikke. IKEA og NorgesGruppen er familieeide selskaper, og når lederne der vil gi sine ansatte noe ekstra i år er det en beslutning som står i fornuftig forhold til selskapenes gode resultater i år. Eierne tjener enorme beløp, og det er naturlig å la det dryppe litt på  medarbeiderne. Det er god ledelse.

For OsloMet og Vegvesenet er situasjonen en helt annen. De ansatte der har sikkert også gjort en fin innsats i år, og de har sikkert opplevd korona som vanskelig. Det er noe de deler med alle arbeidstakere i Norge. Samtidig har de det bedre enn de aller fleste andre. Som offentlig ansatte trenger de ikke frykte permitteringer eller at arbeidsplassen skal forsvinne. De trenger ikke ligge våkne om natten med bekymringer for omsetningssvikt, merkostnader eller ubetalte regninger. Det er kort sagt vanskelig å se at det er spesielt synd på dem.

Det er likevel ikke den viktigste grunnen til at bonusene deres skurrer. Problemet er at lederne forsyner seg av fellesskapets kasse i krisetiden for å belønne sine egne. Jeg lurer på hvordan de tenker. Tenker de at av alle ting det offentlige bør bruke penger på i år, kommer deres ansatte høyest?

Tenker de at bekymringene over store offentlige utgifter ikke har noen betydning for dem? Tenker de at det er et fint signal til alle som sliter ekstra i år med å tjene penger og betale skatt at de bruker skattepengene på bonus? Eller tenker de rett og slett ikke på det ansvaret de har som forvaltere av en liten del av felleskassen?

Ledelse er balansekunst. Man skal navigere mellom interessenter som har ulike interesser. Kunder vil ha billige varer, ansatte vil ha høy lønn, eiere vil ha høye inntekter og lave kostnader, omgivelsene stiller krav til skikkelig oppførsel. Sjefens jobb er å kjenne alle disse interessene og balansere dem på en slik måte at virksomheten bygger og bevarer tillit i alle leire. Slik skapes et godt omdømme.

Som leder i en offentlig virksomhet har man ikke bare en familie eller en gruppe aksjonærer som eiere, men hele folket. Det betyr at hver kroner må forvaltes med klokskap for å gi mest mulig igjen til dem pengene kommer fra, nemlig oss alle. Derfor har vi strenge regler for å hindre misbruk av offentlige midler.

Men regler er ikke nok. Viktigere er det at de offentlige lederne utviser god dømmekraft og god etikk i alle vurderinger. Her mener jeg OsloMet og Statens Vegvesen stryker når de forsyner seg av felleskassen i år. Som offentlige etater burde de heller vise nøysomhet enn å øse ut penger mens tusenvis av nordmenn er permitterte, store deler av næringslivet sliter og statskassen blør. Bonusfesten er usmakelig og skader deres omdømme.

Dersom folket hadde blitt spurt om noen offentlige ansatte burde få bonus, ville man kanskje støttet en koronabonus til de hvitkledde heltene som utsetter seg for smittefare og kjemper natt og dag for å redde liv, eller til politifolk som blir hostet i ansiktet av karantenebrytere. Men ville noen stemt for 50 millioner til ansatte ved OsloMet og i Vegvesenet fordi de har hatt hjemmekontor? Neppe.

Publisert i Dagens Næringsliv 27.11.20