Med Vedum i spissen, fosser Senterpartiet frem på meningsmålingene. Siden han ble partileder i 2014, har partiet klatret fra 4,5 til over 13 prosent på meningsmålingene.

Klassekampen utforsket hans metode i en interessant artikkel nylig. Der beskrives blant annet partiets bussturné før valget 2017, der Vedum etter eget anslag serverte 10.000 kaffekopper. Han forteller hvordan han tror sterkt på å «være nær folk», og møte mennesker ansikt til ansikt. Han beskriver hvordan han lar leiligheten i Oslo stå tom, og heller reiser hjem til Ilseng så ofte han kan. Det handler om «jording» – kontakt med den virkelige verden.

Vedum er selvsagt ikke den eneste politikeren som har skjønt verdien av samtaler med folk. Askers populære ordfører, Lene Conradi, er et annet eksempel. Hun har i en årrekke invitert til «Lene-timen». Gjennom annonser i lokalavisen inviteres befolkningen til «en uformell prat om det som opptar deg». Noen lørdagstimer i vestibylen i Asker kulturhus hver måned gir ordføreren verdifull kunnskap om hva befolkningen bryr seg om. Samtidig gir hun et tydelig signal om at hun er tilgjengelig og lyttende. Dette bidrar sikkert til at hennes parti, Høyre, opprettholder sin sterke stilling i kommunen. Flere ordførere rundt i landet har lignende lytteposter.

Min erfaring er at det er få ledere utenfor politikken som kan måle seg med Vedum og Conradi, når det gjelder å møte «folk flest» ansikt til ansikt. Kanskje tar man en prat med publikum i forbindelse med en messe eller et arrangement, men den løpende «jordingen» prioriteres ikke høyt. Dessuten blir mange ledere keitete og ukomfortable i møte med folk som står langt fra deres egen krets, selv om det er kunder, medlemmer eller brukere av virksomheten de leder.

Kai Henriksen, som ledet Vinmonopolet til å bli en av bedriftene i Norge med best omdømme, var et hederlig unntak. Han var opptatt av at et godt omdømme skulle skapes gjennom gode opplevelser i butikkene, og både han og andre i toppledelsen brukte en god del av sin tid på å arbeide ute i Vinmonopolets butikker, både i Oslo og rundt i landet, for å forstå kundene. Kanskje var det hans bakgrunn fra politikken som gjorde at han prioriterte dette så høyt. Samtalene mellom hyllene ga verdifull innsikt, og også sterk motivasjon for kolleger som fikk gleden av å jobbe side om side med toppsjefen. Slik skapes en omdømmevinner.

De fleste ledere vil nok si seg enige i at det er viktig å lytte til kunder og brukere, men det er vanskelig å finne tid. Dessuten er jo ansvaret for å bygge relasjoner med omverdenen ofte delegert til kommunikasjons- og markedsavdelinger. Hvor mye tid bruker så kommunikasjonsfolk på samtaler med interessentene? Kommunikasjonsforeningens medlemsundersøkelse fra 2016 gir ikke inntrykk av at dette prioriteres. Bare en femtedel av respondentene oppgir at kunde- eller brukerkontakt inngår i deres faste oppgaver. Tre ganger så mange oppgir at de jobber med å «utarbeide strategiske kommunikasjonsplaner».

Selv har jeg aldri møtt noen kommunikasjonsmedarbeider som bruker mye av tiden sin på å snakke med interessentgruppene. Derimot har jeg møtt én eneste fulltids samtaleperson. Han jobbet for en stor, norsk virksomhet med omfattende internasjonal aktivitet, og hadde mandat til å reise fritt rundt og snakke med folk, i og rundt virksomheten, for å fange opp hva som rørte seg. Han var kjent som «eiernes øyne og ører», og var svært kunnskapsrik, jovial og godt likt på alle nivåer i organisasjonen. Jeg tror mange virksomheter hadde hatt glede av en som ham.

Fraværet av kaffe og samtaler betyr selvsagt ikke at virksomheter ikke lytter. Markedsundersøkelser, omdømmeundersøkelser, medieovervåkning og analyse av digital omtale gir gode, kvantitative bilder av hva kunder og andre mener om virksomheten og dens varer eller tjenester. Gjennom slike verktøy er «folk flest» jevnlig til stede i ledermøter og styrerom, men bare som tall og grafer. I tillegg kommer ofte referater fra intervjuer kommunikasjons- og analysebyråer har hatt med viktige interessenter.

Alt dette har stor verdi, men erstatter ikke gode samtaler med folk i deres egne omgivelser. Kaffepraten gir dypere forståelse, og dialogen over et bord innbyr til mer åpenhet og andre meninger enn man kan få fanget opp gjennom et spørreskjema eller en dialog i sosiale medier. Sosiale medier er forresten det flest av Kommunikasjonsforeningens medlemmer oppgir at de arbeider med. Jeg tror at både de og deres ledere ville vinne på å lære av Trygve Slagsvold Vedum, og bruke mer av tiden sin på «jording». Når Klassekampen konfronterer partilederen med at Senterpartiet blir sett på som en sinke i sosiale medier, tar han det med største ro: «Det er fantastisk kritikk. Vårt sosiale medium er kaffekoppen, og den slår Facebook ned i støvlene».

Publisert i Dagens Næringsliv 25.01.19